Havforskerne heier på blåskjell-fôr

Norge har et enormt potensial for å produsere blåskjell, ifølge Havforskningsinstituttet (HI).

– Biff eller blåskjell, spør Marie Hauge, kommunikasjonsdirektør ved HI.

– Blåskjell, kommer det kontant fra øverste sjef, Nils Gunnar Kvamstø.

I forbindelse med havuken i Bergen, har HI invitert til samtale om de blå skalldyrene – som de mener er en lovende kandidat til å brukes i fiskefôr.

Gode forutsetninger for dyrking
Nordmenn spiser langt mer laks enn blåskjell, mens blåskjell oftere er å se på matfatene lengre ned på kontinentet. Likevel har Norge produksjonsmessig det største potensialet i Europa.

I tillegg er store deler av norskekysten godt egnet for å dyrke blåskjell, og det er mange områder med uutnyttet kapasitet. Det er store muligheter for å oppskalere blåskjell som fôrråvare, og å dyrke blåskjell krever heller ikke mye energi, ifølge HI.

Gjennom blåskjellene kan både vi og laksen få i oss protein, omega-3-fettsyrer og andre næringsstoffer.

En vei å gå
Under spørsmålsrundene på blåskjell-seminaret er det flere blant publikum som bruker mikrofontiden sin på hvor flaut de synes det er at vi i Norge fortsatt importerer store mengder soya til bruk i fiskefôr. Evnen vår til selvforsyning blir også nevnt.

I dag importeres 92 prosent av fôrråvarene fra utlandet. Regjeringen har et mål om at andelen norskproduserte ingredienser skal øke fra åtte til 25 prosent innen 2034.

– Det er en stor jobb om vi skal få til dette på så få år, medgir havforsker Sofie Remø fra scenen.

Ifølge Remø er de på vei til å finne frem til den beste måten for å knekke blåskjell-koden. For å kunne oppskalere blåskjellproduksjonen, er det imidlertid viktig å få med hele verdikjeden. Og vilje både fra politisk hold og næringslivet.

– Jeg har troa, men det krever mer arbeid for å nå målet. Vi har vist at dette kan brukes. Nå trenger vi volum, sier hun.