Havforskere om villaks-kollapsen: – Noe må ha skjedd i havet

Nyheter
0

Både skjellprøver og færre tilbakevendende laks tyder på at noe skjedde med fisken i havet mellom 2022 og 2023.

«Alt la til rette for et uår i 2024» skriver Havforskningsinstituttet (HI) i en sak på sine nettsider, om det lave lakseinnsiget i Etneelva. De mener at laksen må ha gått gjennom noe fra 2022 til i 2023, som har bidratt til det lave antallet laks vi ser i år.

De trekker frem funn fra Etneelva i Hardanger, der all oppvandrende fisk blir registrert ved hjelp av en 40 meter bred fiskefelle. Her skjedde det noe med laksekullet som utvandret i 2021.

Laber retur
Smålaks-hannene kom tilbake i 2022, som normalt. Blant hunnene derimot, som skulle returnert i 2023 etter to år i sjøen, kom færre enn en tredjedel av det forskerne forventet tilbake. I tillegg kom det få ettårige hann-lakser tilbake samme år (av kullet som vandret ut i 2022).

Laksefella i Etne i Vestland. Foto: Havforskningsinstituttet

Dette «dårlige året» i havet betydde også at det kom færre laks tilbake i 2024. HI-forskerne mener at det vi ser nå, minner om kriseåret for ti år siden.

– Min kvalifiserte gjetning er at vi i Etne får et innsig som minner om 2014. Men likevel noe bedre siden smoltproduksjonen har vært høyere de siste årene enn før 2014, sier Per Tommy Fjeldheim.

Skjellenes tale
Fjeldheim har i flere år lest fiskeskjell på hele bestanden i Etne.

– Da ser jeg hvordan det står til med fisken i de ulike årsklassene og får en god pekepinn på hva som kommer, sier han.

Skjellene som er undersøkt skal også tyde på at fiskene hadde et dårlig år i havet i 2023.

Lakseinnsiget er like dårlig i hele Sør-Norge, og også andre land med elver som munner ut i Nordøst-Atlanteren. Det tyder også på at svaret på den ekstraordinære situasjonen i år ligger til havs, mener HI. Illustrasjonsfoto: Ørjan Solheim

Les også: – Når vi nå ser villaksens tilbakegang, ser vi at det skjer i land hvor det ikke er oppdrettsvirksomhet

Havforskerne måler også mengden dyreplankton i laksens beiteområder i Norskehavet, som er viktig mat for postsmolten.

– Når laksen finner lite mat, vokser den saktere. Da er det mer sannsynlig at den velger å bli i havet enda et år, før den vender tilbake til elva for å gyte. Og hvert år i havet er farlig – man risikerer å bli spist selv, sier havforsker Kjell Rong Utne.

Her fant de imidlertid ingenting unormalt. Det eneste utenom det vanlige, ifølge Utne, er at det i 2023 var lite islandslodde (en kortlevd art som svinger stort i antall fra år til år) å fiske på.

Ingen hypotese
– I havet er det uendelig mange ting som spiller sammen. Jeg har ingen gode hypoteser på svikten vi ser så langt i år. Men vi er mange som nøster i trådene, avslutter Utne.

Illustrasjon: HI

Tidligere HI-forsker Jens Christian Holst har på sin side ment i flere år at konkurransen om mat, deriblant fra makrellen, kan være en årsak til at det kommer færre laks tilbake. Du kan lese noen av hans argumenter under.

Les også: – Dagens trafikklysmodell bør ikke brukes som aktivt forvaltningsverktøy