Utvikling av en «beste praksis» for forebygging og kontroll av lakse- og skottelus, med ivaretakelse av god fiskehelse og fiskevelferd, vil gi næringen et felles rammeverk for fremtidige vurderinger og evalueringer for forebygging, behandling og kontroll av lakse- og skottelus.
I Fiskehelserapporten for 2022 rangerer fiskehelsepersonell skader relatert til avlusning som viktigste årsak til redusert velferd for laks og rensefisk i sjø. Forskning fra Veterinærinstituttet viser 5 – 6 ganger økt dødelighet med ikke-medikamentelle metoder sammenliknet med medikamentell avlusning, i tillegg kommer redusert tilvekst. Dette understøttes også i den nylige publiserte rapporten «Virkemidler for redusert fiskedødelighet» fra Menon Economics som viser korrelasjonen mellom ikke-medikamentell behandling og høy dødelighet.
Alt tyder på at dagens håndtering av lusesituasjonen trenger en kollektiv oppgradering
Effektive tiltak for å forebygge og kontrollere lakselus og skottelus er avgjørende for å redusere antall behandlinger, og mange i næringen lykkes med gode tiltak. Til tross for mange gode tiltak, både forebyggende og behandlende, er det en utfordring å fatte gode beslutninger på hvilke metoder man skal velge. Det er i dag store mengder ustrukturert informasjon og resultater knyttet til forebygging og behandling av lakse- og skottelus, og det er et behov å samle og systematisere både publisert litteratur og erfaringsbasert kunnskap fra ulike næringsaktører for å kunne gi en «beste praksis» som ivaretar god fiskehelse- og velferd.
Dette er hovedmålet i det FHF-finansierte prosjektet «Beste praksis for forebygging og kontroll av lakse- og skottelus (LUSEPRAKSIS)», et samarbeid mellom BDO, Åkerblå, HI, NTNU og Deakin University. Kunnskapen i en «beste praksis» skal gjøres tilgjengelig på alle relevante nivåer i næringen, og slik være tilpasset ulike målgrupper, både driftspersonell og beslutningstakere.
Invitasjon til deling av erfaringsbasert kunnskap
Da en stor del av erfaringsbasen for forebygging og behandling av lakselus i dag foreligger som ustrukturert erfaringsbasert informasjon, inviterer prosjektet nå til innspill fra alle erfarne «lusebekjempere» i næringen. Målsettingen er sterk og bred deltakelse fra alle erfarne lusebekjempere i næringen, eksempelvis fiskehelsepersonell, oppdrettere, avlusningsaktører og utstyrsleverandører. Dere inviteres nå til dialogmøte om tiltak og metoder for lusehåndtering. Her ønsker vi å innhente bredden av erfaringsbasert kunnskap. Tema for møtene vil bygge på kunnskap fra pågående litteraturstudier og intervjuer for å identifisere eventuelle forskjeller i metodebruk og effekt og/eller verifisere kunnskap som er kommet frem i prosjektet så langt.
«Beste praksis» etableres med utgangspunkt i publiserte kilder og den operative, erfaringsbaserte kunnskapen som finnes hos dere, som innhentes gjennom intervjuer og dialogmøter. Kunnskapen skal gjøres allment tilgjengelig for næringen og være tilpasset både drifts-, og fiskehelsepersonell og beslutningstakere, gjennom et brukervennlig digitalt oppslagsverktøy.