Havbruksmeldingen og de vedlagte fagnotatene viser at kunnskapsgrunnlaget bak Trafikklyssystemet er uegnet som grunnlag for å styre vekst og utvikling i laksenæringen. Kunnskapsgrunnlaget som er presentert spriker i helt ulike retninger. Etter vår oppfatning viser dette at den miljømessige styringen av laksenæringen må bygge på helt andre prosesser enn det som skjer i dag.
Havbruksmeldingen tar feil i sin beskrivelse av det faglige grunnlaget
Havbruksmeldingen gir inntrykk av at det er både stor aksept for og stor enighet om innholdet i det faglige grunnlaget for Trafikklyssystemet. Regjeringen mener derfor at dette uten nærmere vurdering kan benyttes som grunnlag for lusekvoter i det videre reguleringssystemet. Det heter i Havbruksmeldingen på side 75:
«Det er allerede et system på plass for å vurdere lusepåvirkningen opp mot grenseverdiene i trafikklyssystemet. Det grønne lyset i trafikklyssystemet tilsvarer et lusenivå som gir under ti pst. dødelighet hos utvandrende laksesmolt grunnet lakselus alene, og dette er godt kjent og innarbeidet i næringen»
Det er ikke riktig at det finnes et slikt godt kjent og innarbeidet system for vurdering av «grønt lys» i Havbruksnæringen. De oppdretterne som har vært skadelidende av Trafikklyssystemet, særlig oppdretterne i PO 3 og PO 4, har protestert kraftig mot det faglige grunnlaget for Trafikklyssystemet. Trafikklyssystemet er kjent, men ikke innarbeidet. Og det er sterkt omstridt.
Samtidig kan ikke de faglige signalene i Havbruksmeldingen beskrives som en konsekvent og klar oppfølging av det grønne lyset i Trafikklyssystemet. De faglige resultatene som presenteres i vedleggene i Havbruksmeldingen, og som etter meldingen skal benyttes som grunnlag for fastsettelse av lusekvoter, avviker på enkelte punkter markant fra resultatene i Trafikklyssystemet.
Trafikklyssystemet beskriver miljøtilstanden som lik i PO 4, 7 og 8
Den siste faglige rapporten i Trafikklyssystemet er Ekspertgrupperapporten for 2024. På side 49 i denne rapporten presenteres Trafikklyssystemet hovedkonklusjoner for 2024. De viser identisk resultat for PO 4, PO 7 og PO 8. Alle disse tre produksjonsområdene får «gult lys», og de ordene Ekspertgruppen bruker for å beskrive status i de tre områdene er helt like.
Som vi straks skal se bygger Havbruksmeldingen på eldre resultater. Her bygges det på årene 2022 og 2023. Det har ingen stor betydning for poenget i denne artikkelen i og med at Havbruksmeldingen hevder at det kreves en dramatisk reduksjon av luseutslippene i PO 4 framover fra i dag. Ser vi på konklusjonen for 2023 (side 48 i rapporten) satt Ekspertutvalget «gult lys» både i PO 4 og PO 7, med noen nyanseforskjeller i usikkerhetsvurderingene. PO 8 fikk dette året «grønt lys».
Havbruksmeldingen beskriver miljøtilstanden i PO 4 som dramatisk ulik PO 7 og 8
I Havbruksmeldingen slås det på side 78 fast at:
«(…) smittepresset i PO3 og 4 må reduseres med rundt 70–90 pst. for at den estimerte dødeligheten skal komme under ti pst. i årene 2020–2023. Tallet varier fra 40 pst. til 93 pst. reduksjon i PO3, avhengig av år og metode.»
Denne framstillingen bygger på Havforskningsinstituttets kunnskapsstøtte til Havbruksmeldingen – vedlegg 2 til Etatsgruppens rapport – som gir en beskrivelse av hvor mye lakseluspåvirkningen må reduseres i de ulike produksjonsområdene. I pkt 3.1.1 heter det blant annet:
«Tabell 1 viser at smittepresset i PO3 og 4 må reduseres med rundt 70-90% for at den estimerte dødeligheten skal komme under 10% i årene 2020-2023. …. Resultatene viser igjen at i PO3 må en drastisk ned fra de historiske lusetallene for å tilfredsstille 10% dødelighet. I PO10 må en derimot bare nedjustert smittepresset i mindre grad for å komme under 10% dødelighet i 2023, mens i PO7, PO8, PO9, PO11, og PO12 kunne en ha økt smittepresset.»
Mens Ekspertgruppens rapport for 2024 fremstiller status i PO 4, 7 og 8 som identisk gir vedlegg 2 altså uttrykk for at smittepress og produksjon i PO 4 må reduseres drastisk, mens produksjonen i PO 7 og 8 kan opprettholdes uten skadevirkninger.
Et uegnet forvaltningsgrunnlag
De faglige uttalelsene vi her har referert er helt sentrale. Ekspertgruppens årlige oppsummeringer av status i PO-ene er det faglige hovedgrunnlaget for de vedtak om nedtrekk og vekst som treffes av Nærings- og Fiskeridepartementet hvert annet år. Havbruksmeldingen med faglige vedlegg er det faglige hovedgrunnlaget for regjeringens forslag om framtidig regulering gjennom lusekvoter.
Den enorme ulikheten i konklusjonene i dette faglige grunnlaget bør vise for Storting og Regjering at det faglige systemet som er bygget opp rundt Trafikklyssystemet er uegnet som virkemiddel for å styre utviklingen av en av Norges viktigste næringer.
Vi mener derfor at dagens styringssystem gjennom Trafikklyssystemet må avvikles, og det må etableres et annet styringssystem der faglige vurderinger inngår i en åpen beslutningsprosess.
