Havbruksmeldingen: Håper på fleksibilitet, og frykter kaos

Lerøys Aina Valland har troen på at det nå vil komme en teknologinøytral ordning. Onsdag luftet hun forventningene sine til den kommende meldingen, sammen med blant andre Utror og Sjømat Norge.

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) har kalt det «årets påskekrim». Torsdag legger hun frem den etterlengtede Havbruksmeldingen i Bergen. Dagen før dagen blir den kalt «kanskje det viktigste dokumentet for planeten – sett med norske øyne,» i Bergen Næringsråds lokaler.

Store ord, og skyhøye forventninger. Næringsrådet har samlet et knippe oppdrettsprofiler og spesielt interesserte politikere for å dele sine forventninger. Sjømatgiganten Lerøy er representert av samfunnskontakt Aina Valland.

– Når ministeren sammenligner meldingen med påskekrim, da blir ikke jeg noe mindre bekymra for at dette kan bli kaos, spøker hun fra panelet.

Endrer man A, kan det påvirke B
Når det gjelder ønsker for Havbruksmeldingen, understreker Valland betydningen av å gi næringen rom, under forutsigbare vilkår.

– Et stikkord her er fleksibilitet: Fleksibilitet i bruk av lokaliteter, i å legge til rette for at de riktige arealene blir brukt, og teknologinøytralitet. Og i den urolige verdenen vi ser nå, må man skru det enda litt mer til for å legge til rette.

Det hun helst ikke vil se etter at Næss har konkludert påskekrimen, er dette:

– Kaos. Jeg tror det kan bli litt kaos fordi det er mye som ikke er utredet. Det er nok mange ting som skal på plass fremover før ting er fastsatt. Så tror jeg at regjeringen kanskje ikke helt har skjønt rekkevidden av flere av tingene de foreslår, sier Valland, og utdyper overfor iLaks:

– Regelverket vi har i dag er komplisert. Også forvaltningsmessig. Endrer man noe et sted, kan det fort få implikasjoner andre steder. Da må vi i så fall hjelpe dem å synliggjøre utfordringene, og håpe at de hører på oss.

Les også: – Viljen og evnen er så til de grader til stede, men vi må få muligheten til å komme i gang

Troen på teknologinøytralitet
Lerøy satser stort på lavutslipp, og har særlig rapportert om gode resultater fra dypdrift. I “miljøfleks light”-forslaget som kom før jul, foreslår regjeringen at nedjustert kapasitet likevel kan brukes i nullutslippsteknologi – altså helt lukkede anlegg – men nevner ikke lavutslipp.

– Det som kom før jul var bare et delvis svar på det Stortinget ba om. Vi forventer at de nå kommer med en miljøteknologiordning som er teknologinøytral, og som også innbefatter gode ordninger for lavutslipp. Da må også det vi allerede har investert i, og rullet ut, komme inn under en fremtidig løsning, sier Valland.

Les også: Resultathopp drevet av dypdrift: – 85 prosent reduksjon i antall lusebehandlinger

– Det tror jeg forsvinner
– Motivasjonen for å få til et bredt forlik er ganske stor. Skal man få til det i et valgår, må man være relativt rund i kantene på det som skal vedtas, sier Krister Hoaas, regionsjef for Vestlandet i Sjømat Norge, fra panelet.

Hoaas minner om at Havbruksmeldingen også skal vurdere tillatelsessystemet.

– Hva skjer med tillatelsessystemet? Gjør de noe med det? Og i så fall hvor mye gjør de med det? I dag har man en maks selskaps-MTB og lokalitets-MTB. Hvis man rører ved det, rører man også ved måten selskapene verdsettes på. Det er ganske drastisk, sier han.

Hoaas håper at ordningen med kollektivt nedtrekk, som følge av trafikklyssystemet, forsvinner.

– Det er kollektiv straff. Som i PO4, der de nå har fått 18 prosent nedtrekk. At alle selskapene i et område trekkes ned uansett hvordan de driver, det tror jeg forsvinner.

Designet for nullvekst
Lars Konrad Johnsen er forretningsutvikler i Utror, som satser på havbruk til havs. Han kommer også inn på trafikklyssystemet, der regjeringen setter farge – grønn, gul eller rød – på produksjonsområdene basert på hvordan villaksen i området påvirkes av lakselus. Grønt lys åpner for vekst, rødt gir nedtrekk, og gult medfører ingen endring.

– Den nest største næringa vår står litt i stampe. Vi har et trafikklyssystem som er designet for at man skal gå i gult. Og gult betyr nullvekst. Det tror jeg er en måte å regulere næringa på som ikke er bra, sier han.

Høyre-politiker Olve Grotle er på sin side mest opptatt av at det legges til rette for teknologinøytralitet.

– Vi er nødt til å ha en insitament-ordning som gjør at man blir belønnet om man produserer med lavere lusetrykk og miljøpåvirkning. Jeg er opptatt av at det regjeringen kommer med i morgen, må være teknologinøytralt. Og at vi kan ha en miks av produksjonsmetoder, sier han.

Les også: – Tror det vil være en mosaikk av nye produksjonsformer