Den siste rapporten fra trafikklysforskerne tilsier at Havbruksfondet nå går inn i solnedgangen. Kun tre områder nasjonalt fremstilles av Ekspertgruppen som grønne, får mulighet for vekst. Resten får reduksjon eller settes på vent. Dermed blir det mindre salg av vekst. Samtidig kommer spørsmålet; Hvorfor skal vi i nord, som har vekst, sende penger sørover til kommuner og fylkeskommuner uten vekst?
Det gikk ikke mer enn 12 minutter etter at Regjeringen hadde publisert årets overføring fra Havbruksfondet til kommuner og fylkeskommuner, før den første tekstmeldingen tikket inn: «Hvorfor får vi så lite fra Havbruksfondet i år?».
Spørsmålet var høyst relevant, og avdekket at mange kommuner og fylkeskommuner manglet kunnskap om dynamikken bak Havbruksfondet.
Flere kommuner og fylkeskommuner har de siste årene vendt seg til store overføringer fra Havbruksfondet. Midler på siden av de vanlige inntektene. Midler kommunene har kunnet rå over, selv om de for enkelte har ført til at de samlet har fått for stor skatteinntekt og må «tilbakeføre» til Staten. Det er bygget skoler, kulturhus, fond er fylt på, drift er sikret mm.
Flere kommuner og fylkeskommuner har de siste par årene lagt overføringer fra Havbruksfondet inn i sine budsjett. Det har all sannsynlig vært en tabbe, og det er dette som nå rammer flere langs kysten. Utbetalingene som var budsjettert uteble i 2025. En går rett og slett på en smell. Utbetalingene ble for små. Men dette er bare en forsmak på det som kommer!
Når forskerne i Trafikklyssystemet (TLS), Ekspert- og Styringsgruppe, nå har levert sin rapport, så sitter Regjeringen kun igjen med tre grønne områder: et helt i sør nesten uten havbruksaktivitet og to helt i nord med begrenset havbruksaktivitet. Det er disse tre områdene som nå skal «bære» Havbruksfondet de neste to årene. Da blir det skrint i fondets kasse.
Vi har via NRK fått med oss at enkelte kommuner i nord, og egentlig flere steder langs kysten, står på eller er på vei inn på ROBEK-listen. Når veksten i havbruksnæringen, og påfyllet til Havbruksfondet i all hovedsak vil komme fra Finnmark (PO12 og 13), er det da naturlig å sende mesteparten av disse pengene sørover? Det blir nok en interessant debatt i tiden fremover. Men den er allerede reist blant både politikere og ansatte i forvaltningen langs kysten.
Både regjering og storting har på mange måter murt seg inn i et hjørne. Da Havbruksmeldingen ble fremlagt våren 2025, gikk et nesten samlet Storting inn for store endringer. Det ga på ett vis regjering og storting «rommet tilbake». Spørsmålet er nå hvordan dette rommet vil bli brukt. Alle sentrale politikere vet at kommuner og fylkeskommuner i tiden fremover vil etterspørre midler fra Havbruksfondet, og ikke minst hvorfor midlene nå går kraftig ned. Samtidig må de all sannsynlig svare på spørsmål fra det politiske Nord om hvorfor penger lokalt skal flyttes sørover langs kysten.
Det sentrale spørsmålet blir hvordan regjeringen vil hanskes med et nedtappet Havbruksfond, både i det korte og mellomlange perspektiv. Havbruksfondet fylles på fra to kilder:
- Salg av vekst i grønne trafikklysområder, både laks og regnbueørret.
- Inntekt fra avgift på produksjon av laks og regnbueørret.
Ingen av de to inntektskildene defineres som «skatt». Når inntektene fra salg av vekst mer eller mindre uteblir, vil næringen da se en ytterligere tapping av inntjening gjennom en økt produksjonsavgift? Den må økes vesentlig om den skal erstatte bortfallet av inntjening fra salg av vekst. En vesentlig økning i en avgift, uten utsikt til økt inntekt, vil ytterligere svekke havbruksnæringen lang kysten. Det vil være et politisk valg, og et viktig signal om hvordan fremtiden vil se ut.
Uavhengig av næring, så er norsk næringsliv avhengig av langsiktige rammebetingelser. Med langsiktighet regnes «evighetens perspektiv» – mer enn 30 år. Havbruksnæringen lever på rammebetingelser som nå er nede i 5–10 års sykluser. Fra Trafikklyssystemet ble innført tok det kun 10 år før politikerne på Stortinget så at det måtte store endringer til i blant annet kunnskapsgrunnlag og retning. Forholdene som lå til grunn for vedtaket i Stortinget våren 2025 ble ignorert da Stortinget gjorde vedtaket om trafikklyssystemet i 2015. Nå skal det trekkes opp nye rammebetingelser. Spørsmålet er hva disse bygges på, og for hvor lenge? Noen skal betale regningen av de vedtak som gjøres, og den lommeboken begynner å bli skranten for manges del!
Bortfallet av midler fra Havbruksfondet kan legge press på:
- En økning i lokale skatter og avgifter i kommuner/fylkeskommuner.
- En omfordeling av midlene i Havbruksfondet, der statens andel på 55 prosent av inntektene reduseres til fordel for kommuner og fylkeskommuner.
Havbruksfondet tømmes nå. Grunnen ligger i et feilslått rammeverk.
