Har løst gåten med mørke flekker i laksekjøtt

Nyheter
1189

De mørke flekkene er såkalte melaninflekker som er svarte, brune eller røde fargepigmenter. Flekkene skjæres vekk fra fileten manuelt. De skaper dermed merarbeid og betydelig økonomisk tap i produksjonslinjen i oppdrettsnæringen. Opp mot 20 prosent av laks på enkelte oppdrettssteder får disse flekkene, og problemet finnes hos laks langs hele kysten. Det er antatt at melaninflekkene koster norsk oppdrettsnæring rundt en milliard kroner i året, opplyser Norges Miljø og Biovitenskaplige Universitet på sine hjemmesider.

De svarte flekkene består av betennelsesforandringer og arrdannelser som tegn på både akutt og gammel vevsskade. Laksen har en spesiell type immunceller som produserer melanin. Det er disse cellene som gir misfargingen. Misfargede flekker kan være ganske små, men de kan også komme opp i størrelse med en 5-krone eller enda større. De kan finnes overalt i fileten.

Når vi også vet at andre lakseproduserende land, som Storbritannia, Irland, Chile, Canada og USA, har det samme problemet, blir det snakk om store summer i merkostnader for næringen.

Virus som også angriper hjerte og skjelett
I et samarbeid med Havforskningsinstituttet og Lerøy har NMBU-professorene Espen Rimstad og Erling Olaf Koppang funnet årsaken til forandringene. Forskergrupper innen virologi og anatomi har altså funnet store mengder virus i de svarte flekkene. Viruset, som kalles Piscint orthoreovirus(PRV), har professor Rimstads gruppe arbeidet med i flere år.

Disse fire personene fra NMBU har vært sentrale i å avdekke den nye kunnskapen. Fra venstre professor Erling Olaf Koppang, post.doc. Øystein Wessel, forskerlinjestudent Håvard Bjørgen og professor Espen Rimstad. Foto: NMBU

Student på jakt
– Avgjørende for gjennombruddet rundt de svarte flekkene var innsatsen til forskerlinjestudent Håvard Bjørgen, forteller Rimstad. Håvard Bjørgen er en av få studenter ved NMBU som tar en forskerlinje innenfor veterinærmedisin. Denne forskerlinjen tilbys noen få studenter ved NMBU hvert år.

Antistoffet Bjørgen fikk fra virologene for å identifisere mulige virus i forandringene, ga til å begynne med ingen resultater. Det var som forventet, mente veilederen hans, professor Koppang.

Men forskerlinjestudenten ga seg ikke så lett. Han fortsatte å analysere resultatene fra laboratoriet på eget initiativ, og klarte å modifisere metoden slik at den ga konsistente og reproduserbare resultater.

– Han fant ut at det var store mengder virus i de svarte flekkene. Dette er et virus som man tidligere har vist er assosiert med sykdommen hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB), den hyppigst registrerte virussykdommen i norsk oppdrettslaks, forteller Erling Olaf Koppang.

Funnene var derfor svært overraskende.

Videre undersøkelser av fisk fra forsøk i Matre, og fra Lerøys ulike lokaliteter vest og nord langs kysten, viser entydig at en infeksjon med PRV i de mørke flekkene er årsaken til melanindannelsen.

Det er også klart at miljøfaktorer kan virke inn på frekvensen av de mørke flekkene, muligens indirekte ved å legge til rette for PRV-infeksjon. Hva som initialt får virus til å etablere seg i muskulaturen, er fremdeles ukjent.

Post.doc. Øystein Wessel har vært sentral i arbeidet med å framskaffe gode antistoffer og i etableringen av ulike virologiske analyser.

Trodde årsaken var vaksinering
Det har vært spekulert mye i hva forandringene skyldes. Vaksinering, slagskader og ernæring har vært trukket frem som mulige årsaker. Disse teoriene har til dels vist seg ikke å holde stikk eller de har manglet en dimensjon fordi de ikke har kunnet forklare hvorfor en langvarig betennelse utvikler seg. For eksempel ble teorien om vaksinebivirkning utelukket etter et forsøk ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon på Matre, da uvaksinert fisk utviklet tilstanden på lik linje med vaksinert fisk. Videre har forsøk vist at ved høyere temperaturer er tilstanden mer frekvent.

Mikroskopisk bilde fra melaninflekk. Røde celler viser tilstedeværelse av virus og mørke celler er melananomakrofager som gir opphav til den mørke misfargingen i fileten.

Mikroskopisk bilde fra melaninflekk. Røde celler viser tilstedeværelse av virus og mørke celler er melananomakrofager som gir opphav til den mørke misfargingen i fileten. Foto: NMBU

Lettere å løse når årsaken er funnet
Det er mange tilsynelatende mer eller mindre tilfeldig faktorer, som ligger bak de resultatene forskerne nå har.

– Funnene er et strålende eksempel på at forskningsresultater som oftest ikke lar seg planlegge. De store virusmengdene i de mørke flekkene kom svært overraskende på oss, og at de har en stor betydning for at fileten misfarges er utvilsomt, sier Koppang.

– Som alltid i forskningsverdenen vil et svar generer flere spørsmål, og det er fortsatt mye som gjenstår for å forstå hvorfor tilstanden i det hele tatt begynner. Men nå vet vi hva problemet er, og da er det lettere å legge en plan for hvordan det kan løses, sier han.

Resultatene er publisert i Veterinary Research