Forskere har kartlagt klimaverstingene i nordisk havbruk

Fôrproduksjon- og sammensetning er viktigst i et livsløpsperspektiv, ifølge ny rapport. Og norske oppdrettere kan spille en avgjørende rolle i å få ned det totale klimaavtrykket fra Norden.

En forskningsrapport publisert av Nordisk ministerråd tar for seg klimaavtrykket fra sjømatbransjene i Norden – både fiskeri og havbruk – og slår fast at avtrykket varierer stort mellom land, arter, redskaper og produksjonsformer.

Ifølge Nofima, som har medvirket i studien som én av fem fagmiljøer, er det fortsatt fôr som dominerer utslippene fra havbruksnæringen.

«Fôrproduksjon og fôrsammensetning er gjennomgående viktigst i et livsløpsperspektiv. Direkte energibruk varierer med teknologi og kraftmiks, og kan være særlig viktig i resirkulerende, landbaserte anlegg,» skriver Nofima i en pressemelding.

Når det gjelder foredling, avhenger avtrykket blant annet av elektrisitetsmiks, kjøling og frysing, om foredlingen skjer om bord eller på land, og om prosesser som tørking i fiskemelproduksjonen bruker fossile brensler. I tillegg står transport for sin del, der sjøtransport normalt sett er mindre utslippintensivt per tonn enn flyfrakt.

Markant CO₂-fall i dansk oppdrett
Studien viser store forskjeller mellom ulike lakseproduserende land. I Danmark falt oppdrettsutslippene med 29 prosent – 63.000 tonn – frem mot 2023, skriver Nofima. Dette skal danskene ha fått til ved hjelp av bedre fôrutnyttelse og renere strøm.

Hjemme i Norge åpner fornybar kraft for lavere utslipp i foredling, mens utslippene fra fôr, maritime operasjoner og flåten fortsatt krever målrettede tiltak. Fôr trekkes frem som viktigst i både Norge og andre steder som Sverige og Finland – og ikke minst Færøyene, der fiskeri, foredling og lakseoppdrett er tett sammenvevd.

På Grønland avhenger utslipp fra foredling sterkt av om anleggene har tilgang på vannkraft eller om de må bruke fossile brennstoff. En mer sentral foredling kan kutte utslipp, men kan samtidig gå på bekostning av kystarbeidsplasser.

Norge har en nøkkelrolle
Rapporten slår fast at utviklingen i Norge, som står for rundt 90 prosent av den nordiske regionens akvakulturproduksjon, vil være avgjørende for Nordens totale klimagassutslipp fra havbruk. Forfatterne av rapporten hevder at følgende grep nesten kan halvere de totale utslippene fra norsk produksjon:

• Erstatt dagens innkjøpte soya med restråstoff fra fiskeforedling. Dette kan potensielt redusere utslippene med 18 prosent.
• Bedre utnyttelse av restråstoff etter eksport kan få ned utslippene med elleve prosent.
• Elektrifisering av brønnbåter kan bidra med seks prosent.
• Å redusere den økonomiske fôrfaktoren fra 1,3 til 1,2 kilo fôr per fisk, for eksempel gjennom økt overlevelse, kan senke utslippene med fem prosent.
• Bytte ut veitransport med sjøtransport for europeiske markeder. Dette mener forskerne at potensielt kan redusere utslipp med fire prosent.

Lavere avtrykk enn andre proteiner
– Rapporten peker ikke på én bestemt type sjømat som et generelt klimaproblem. Den viser derimot at utslippene kan være høye i drivstoffintensive fiskerier, i energikrevende foredling og i oppdrett der fôrproduksjon eller strømforbruk gir store utslipp. Det viktigste funnet er at klimaavtrykket avhenger av hvordan sjømaten fanges, produseres, foredles og transporteres – og at tiltak derfor må rettes mot de mest utslippsintensive delene av verdikjeden, sier Bente Torstensen, administrerende direktør i Nofima.

Nofima påpeker at nordiske sjømatprodukter har et lavere klimaavtrykk per kilo spiselig mat enn animalske produkter fra landbruket, og da særlig kjøtt fra drøvtyggere.