Patentstyret har brukt over to år på å behandle søknaden til Magne Gjønnes, som ønsker å patentere oppfinnelsen «Aquakjeks».
I patentsøknaden fra Gjønnes, som er rensefiskansvarlig for en av Lerøys lokaliteter på Hitra, beskrives konseptet slik:
Magne Gjønnes. FOTO: Privat (med tillatelse)«Plater i plast eller plastlignende materiale med glatte overflater som skal fungere som hvilested/skjul for rognkjeks som benyttes som rensefisk innen fiskeoppdrett.»
«Det som skiller dette hvilestedet/skjulet fra skjulene som benyttes i dag er at dette er utformet som en plate med glatte overflater, som gjør det enkelt å holde rent og ikke blir som en tareskog eller rør som kan fungere som ynglested for lakselus», står det videre i patentsøknaden.
– Tanken bak er å gjøre det lettere for oss som jobber med dette til daglig. Dette skal være en plass rognkjeks skal kunne skjule seg, i stedet for disse gardinskjulene de holder på med nå. Dette er mye enklere å holde rent og håndtere, sier Gjønnes til TU
Forsøk
Gjønnes har sammen med biolog Oda Toresdatter Aas gjennomført forsøk på lokalitet Badstuvika i Hitra kommune, og utarbeidet en foreløpig arbeidsrapport.
I tre av merdene på anlegget ble det brukt plastplater, mens i tre andre ble det brukt myke gardinskjul. Etter tre måneder med forsøk viste ubetydelig forskjell på lusetallene og hvor mange lusespisere som døde, men færre laks døde i merdene med plastplater, uten at Gjønnes har en god forklaring på hvorfor.
I arbeidsrapporten vises det også til at når gardinskjul henges opp til tørk, setter rognkjeksene seg fast i gardinene og dør, og Gjønnes og Aas mener dette resulterer i et høyt mørketall av dødelighet på denne arten.
Konklusjonen i rapporten er at platene burde testes over lengre tid, for å se om de har en effekt.
Lang søknadsprosess
Ifølge TU har det vært hyppig korrespondanse mellom Gjønnes og Patentstyret siden søknaden ble levert i januar 2017. Spesielt har det vært diskusjoner om formuleringer knyttet til konseptet.
Det siste brevet fra Patentstyret datert 4. juni, er en påminnelse om ikke betalt årsavgift.
– Jeg har ikke fått noe bekreftelse på det siste jeg sendte inn, så nå vil jeg ikke betale mer. Jeg synes det er for tungvint å få seg et patent. De sa ganske tidlig at dette var patenterbart, så det har egentlig dreid seg om formuleringer. Det er sikkert riktig at det ikke skal ikke skal være rom for tolkning, men det blir en veldig avansert måte å formulere seg på for en vanlig mann, sier Gjønnes.
Seniorrådgiver Bjarne J. Kvam i Patentstyret vil ikke gå spesifikt inn på søknaden til Gjønnes, men sier til TU at presise formuleringer er viktig i og med at et patent er et juridisk dokument.
– Når vi mottar søknader fra søkere som ikke bruker en profesjonell rådgiver (patentingeniør/fullmektig), er vi ekstra nøye med å gi grundige forklaringer og henvisninger til regelverket som er basis for de påleggene vi gir. Samtidig må vi forholde oss til at det er søkeren som selv må formulere teksten. Dette er imidlertid snarere en styrke enn en svakhet, fordi det ivaretar søkerens rettigheter i henhold til regelverket, og bidrar til å sikre at saken blir tilstrekkelig opplyst, mener Kvam.
