– Har du investeringer i milliardklassen, ja, så må du bli flinkere til å fortelle hva som skjer

Høyres Olve Grotle tror havbruksnæringen kan jobbe bedre med opinionen, men mener at det er på tide å droppe «lakselobby»-begrepet.

Høyrepolitikeren synes at merkelappen «lakselobby» på havbruksnæringens talspersoner er misvisende og feil:

– Jeg kan ikke si at jeg har hatt pågang fra det vi kan tenke på som profesjonelle, á la First House og så videre. Så jeg synes denne omtalen er litt feilslått.

I sitt møte med interesseorganisasjoner som Sjømat Norge og Sjømatbedriftene er hans opplevelse at de først og fremst har gjort jobben sin, og legger til:

– Etter mitt syn har det faktisk vært ordførere, tillitsvalgte, folk som har ulik tilknytning til oppdrettsselskapene som har gjort seg mest gjeldende.

Les også: – Tenk at lakseskatten har vært like mye omtalt som Haaland. Fantastisk!

Kontrasten
Grotle tror riktignok at det er potensiale for å forbedre kommunikasjons- og påvirkningsarbeidet. Han mener at det går an å trekke paralleller til landbruket for bedre å forstå hvordan man kan jobbe:

– De er jo avhengige av offentlige midler, og er avhengige av at de blir sett på som viktige og populære i de politiske miljøene.

Han mener at arbeidet til havbruksaktørene representerer en kontrast:

– Fiskeri- og havbruksorganisasjonene har nærmest opptrådt motsatt. De vil drive for seg selv. Akkurat der tror jeg de har bommet litt, mener han.

Grotle understeker at det han sier ikke er ment som en kritikk:

– Men jeg har sett det i et år nå, og dette har slått meg, forklarer han.

Storm og kuling
For å få frem synspunktet sitt, gir han et eksempel fra sin deltakelsen på Fiskeribladets 100-årsjubileumskonferanse i vår:

– Det som slo meg var at det var nesten ingen toppsjefer innen havbruk eller fiskeri. Og jeg spurte jo. Men jeg fikk den tilbakemeldingen at de ikke hadde tid til å stille opp, forklarer han.

Grotle er selvsagt klart over at arrangementet var midt under den verste lakseskatte-ståheien:

– Det kan godt hende at mange var irritert. Men jeg mener at de må bli flinkere til å forstå at de må bli mer aktive i media.

Han gir riktignok kystens folk en viss medynk og forståelse:

–  Husk på at det er næringsdrivende hele gjengen, og er litt irriterte på at en sitter inne i Oslo og skal lage rigide regler om alt mulig: «Vi kan dette og har holdt på med dette i alle år. Det er vi som har stått i saltvannet og i vinden». Egentlig litt sympatisk, sier han til iLaks.

– De er «seg selv» og det bør være talende nok?

– Ja, de er «seg selv» og står i storm og kuling. Men det kan hende at i vår tid må du rett og slett spille mer på lag med det som er kravet og forventningene til folk. Har du investeringer i milliardklassen, ja, så må du bli flinkere til å fortelle hva som skjer rundt om. Er det noe mediene ikke liker så er det jo anonymitet, mener han.

Ser til landbruket
Politikeren tror at havbrukets talspersoner bør ta lærdom av sine landbrukskolleger:

– Dersom jeg skulle dra en parallell, vil jeg dra en til landbruket, som etter min oppfatning har en mye sterkere, mer gjennomgripende og ressurssterk lobby enn havbruket. Vi hører aldri om at landbruksorganisasjonene blir stilt i et dårlig lys fordi de er interesseorganisasjoner for sine medlemmer, hevder Grotle.

Han gir et eksempel for illustrere poenget sitt:

– Da Stortinget hadde høring på landbruksavtalen, kom det naturlig nok folk fra både Småbrukarlaget og Bondelaget. Og de gjorde sin jobb. Men det jeg la merke til var at  Senterpartiets stortingsrepresentant, da han skulle stille spørsmål, startet med å si «takk for at dere jobber så godt for landbruket», forteller han.

Grotle mener at dette viser den nære og tillitsfulle relasjonen som er skapt mellom Senterpartiet og landbruksorganisasjonene:

– Det sier noe om hvilket syn dette partiet har på disse to. For tenk om det hadde vært en stortingsrepresentant som hadde startet med å si til Sjømat Norge at «takk for at dere bryr dere om havbruket». Det ville vært utenkelig, mener han.

Et råd
Høyrepolitikeren var den første ordføreren i Sunnfjord kommune, som er en utpreget vestnorsk landbrukskommune. Kommunen er resultatet av sammenslåingen av Førde, Gaular, Jølster og Naustdal kommuner. Han hadde senterpartipolitikeren Jenny Følling som varaordfører, hun overtok ordførerkjedet da Grotle ble stortingsmann.

Grotle mener det er mye å lære av hvordan landbruksorganisasjonene og bøndene jobber politisk:

– Det er det langsiktige opplysningsarbeidet jeg er opptatt av. Jeg har gitt dem et råd. Og det går ut på at de bør se til landbruksorganisasjonene, sier han.

Han forteller at landbruksorganisasjonene er tidlig ute med å invitere de politiske kandidatene på møter:

– Før stortingsvalget fikk vi tilbud om femdagerskurs. Politikerne fikk lære litt mer om landbruk. Selvfølgelig var det litt farget av landbruksorganisasjonene sin måte å se det på, bemerker han.

Ikke bare når det «brenner på dass»
Grotle mener at sjømatnæringen må gjøre det samme. De må bli flinkere til å invitere inn riks-, region- og lokalpolitikere:

– Og ikke bare noen uker foran valget. Men gjøre det mer systematisk over tid, slik at folk flest – og ikke minst vi som skal delta i ulike fora – kjenner næringen. For jeg er helt sikker på at vi trenger mer kunnskap, tror stortingspolitikeren.

Bremanger-karen understreker viktigheten og verdien av langsiktighet og kontinuerlig fokus:

– Det at det må være en kontinuerlig kontakt, opplysning, opplæring, og ikke bare at en gjør en stor innsats når det liksom «brenner på dass», påpeker Grotle.

– Næringen har litt seg selv å takke, fordi de ikke har forstått at det de holder på med må gjøres kjent, mener han.

Gjennom sin kontakt med sjømatselskapene ser han at det er ting i er i ferd med å skje:

–  Flere av dem ser nå verdien av dette og ansetter samfunnskontakter, som andre næringer har holdt på med i årevis.

– Man må akseptere at opinionen skal ha sitt?

– Ja, og det er ikke noe urimelig krav heller. At det er innsyn og transparens når det er snakk om store verdier og store investeringer. Da er det er utrolig viktig at det kommer frem. Og jeg tror at de som vil tjene mest på dette er de som gjør investeringene, konkluderer han.