Sjømatbedriftenes toppsjef har klare forventninger om hva som bør komme ut av høstens behandling av statsbudsjettet.
Med et nyvalgt storting, der antallet samarbeidspartier for Regjeringen er blitt utvidet og ytterfløyene styrket, er det duket for en begivenhetsrik stortingsperiode for statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Den første testen er statsbudsjettet, som blir lagt frem 15. oktober.
Sjømatbedriftenes administrerende direktør Robert Holmøy Eriksson er spent på hvordan det blir.
– En ting er hva som blir lagt frem i statsbudsjettet. En annen ting er hva som blir sluttresultatet etter behandlingen i Stortinget. Vi har en mindretallsregjering som er avhengig av fire partier til for å få til flertall. Dette skaper en uoversiktlig situasjon og et mer fragmentert storting enn på lenge, noe som bekymrer både meg og næringen med tanke på forutsigbare rammevilkår, sier han til iLaks.
Risikokapital og forskning
Eriksson viser til at Sjømatbedriftene tidligere i sommer overleverte statsråd Marianne Sivertsen Næss (Ap) konkrete forslag for å nå en felles ambisjon om mer bærekraftig fôr og mer norske ingredienser i fôret. De har klare forventninger til at statsbudsjettforslaget sikrer fart og retning på dette arbeidet.
– Det ene handler om at det bevilges fem milliarder kroner, øremerket som risikokapital for investeringer knyttet til bærekraftig fôrproduksjon, forklarer han.
Den andre forventningen er knyttet til at det utdeles 30 FoU-tillatelser for raskere å øke selvforsyningsgraden med mer norskproduserte fôringredienser.
– Det at man får på plass slike forskningstillatelser vil være viktig for å lykkes med en rask innovasjon og industrialisering, sier direktøren.
– Den tredje forventningen er at Regjeringen innfører skatte- og avgiftsinsentiver for oppdrettere og fôrprodusenter som benytter seg av bærekraftig fôr, legger han til.
Håper på prioriteringshjelp
Eriksson har også en forventning om at Støre-regjeringen nå kvitterer ut en nullutslippsløsning knyttet til miljøfleksibilitetsordningen.
– Dette er en sak vi har arbeidet lenge med. Selv om vi synes det forslaget som var på høring er alt for svakt, og mangler nødvendige insentiver, er det utrolig viktig at ordningen nå kommer på plass. Når den er på plass får vi jobbe videre med å forbedre den slik at ordningen blir så god som vi ønsker den skal være, sier han.
Før valget åpnet Arbeiderpartiet for en bredt sammensatt skattekommisjon for å skape et bredt skatteforlik som kan stå seg over tid og gjennom skiftende politiske flertall. Sjømatbedriftene og Eriksson sender en utfordring om skattesystemet til de nyvalgte politikerne.
– Vi hadde helst sett at formueskatten ble fjernet, men med dette politiske flertallet er det lite trolig. Min store appell til Stortinget nå er at dagens eierbeskatning må ned. Jeg håper de skjønner hvor viktig dette er om man skal opprettholde norsk eierskap langs hele kysten. Derfor er min bønn til Stortinget at man gjennom behandlingen av statsbudsjettet får til et klart flertall for å sette en maksgrense for eierbeskatning, og den må være langt lavere enn hva dagens marginalskatteprosent for eierskapsbeskatningen er, oppfordrer han.
– Om Regjeringen innfrir disse forventningene vil vi få se når statsbudsjettet legges fram. Om de ikke gjør det, håper vi Stortinget her bidrar til å kunne bidra til å prioritere forslagene, påpeker Eriksson.
