Det lille selskapet med syv ansatte ble solgt for 205 millioner kroner til Benchmark Holdings. Det britiske selskapet driver blant annet med anvendt bioteknologi og bærekraftig matproduksjon, skriver Sysla.no.
Johannessen leder SalmoBreed, som driver med avl av laks. Selskapet har en årlig omsetning på 26 millioner, og overskudd på rundt 2 millioner kroner. Han har fått flere kommentarer på prisen som er satt på selskapet.
– Jeg er enig i at det er en høy pris, men det viser at mange tror det vil skje mye spennende innen genetikk fremover. Akvakultur er en vekstsektor på verdensbasis, og det er ikke så mange leverandører av genetikk til laks, sier han til Sysla.
15 millioner i året
Salmobreed ble startet i 2000 av oppdrettsselskapet Bolaks og Akvaforsk Genetics Centre, som fikk med seg Sjøtroll Havbruk, Erfjord Stamfisk og Osland Havbruk på eiersiden.
– Tanken med å starte sammen var å drive et avlsselskap med et familiebasert avlsprogram, noe som koster mye penger, sier Johannessen.
I dag har Salmobreed 1.000 familier med fisk, som skal holdes atskilt og som blir analysert og forsket på. Laksestammene holder til hos Bolaks og Erfjord, noe de skal fortsette med også etter salget.
– Det er et kostbart genetisk program for laks på 12-15 millioner kroner i året, som blant annet innebærer smittetester, FoU-arbeid og genetiske beregninger. Også produksjonen i sjø er dyrere enn for vanlig slaktefisk. Laksen trenger et ekstra år i merden, sammenlignet med vanlig matfisk, og merdene er mindre.
Teller lus
Når laksen er kjønnsmoden etter 2-3 år i sjøen, blir den tatt opp på land og strøket. Men bare den aller beste laksen,kun 2-3 prosent, får bli stamfar til nye laksefamilier.
Laksen blir avlet frem etter ulike kriterier som tilvekst, sen kjønnsmodning, fettinnhold og farge. I tillegg har motstand mot sykdommer blitt et stadig viktigere kriterium for hvem som får bli stamfisk.
– Akkurat nå er forskerne våre i laboratoriet på Høgteknologisenteret i Bergen der de driver med lusetelling. De smitter fisken med luselarver, og teller hvor mange lus som blir værende på hver enkelt fisk. Dermed finner de ut hvilke familier som har mest og minst lusepåslag, og kan ta hensyn til det i avlsarbeidet, sier Johannessen.
– Ville vært elegant
Også laksesykdommer, som PD, ILA og IPN, er noe Salmobreed forsøker å avle bort i størst mulig grad.
– En viktig del av arbeidet er å finne familier som blir minst utsatt for smitte, og har minst dødelighet. IPN var et stort problem i settefiskfasen tidligere, men vi har funnet fisken med de rette markørene, og sykdommen er nå nesten borte i oppdrettsnæringen på grunn av genetikken, sier Johannessen.
Men med PD og lus er det ikke like enkelt, for der er det flere genmarkører som spiller inn. Johannessen tror at nye eiere som vil satse kan gi økt trykk på forskningen.
– Vi er i startgropen på hva som kan gjøres videre. Sykdom er noe bransjen er svært opptatt av for tiden, og å avle seg bort fra problemene, ville vært elegant. Da kan man unngå bruk av kjemikalier og antibiotika, sier Salmobreed-sjefen.
100 millioner til Lerøy og Grieg
Han tror salget er en fornuftig løsning.
– Dagens eiere har funnet ut at det å drive med genetikk og forskning og utvikling er for langt borte fra kommersiell lakseoppdrett. Da er det bedre at et firma som spesialiserer seg på dette, kan drive videre, sier Johannessen.
Benchmark går inn i genetikk for første gang, men driver fra før flere aktiviteter knyttet til akvakultur.
– Dermed kommer vi inn i et miljø der vi kan angripe for eksempel luseproblematikken fra forskjellige vinkler, gjennom tverrfaglig samarbeid, sier Johannessen.
Produksjon på Island
Benchmark kjøpte det islandske selskapet Stofnfiskur, som også driver med avl av laks, samtidig. Johannessen tror et samarbeid med Stofnfiskur vil være positivt for begge selskapene.
– All produksjonen på Island skjer på land. Det har to fordeler, den ene er at ved hjelp av lys og temperatur får de laksen kjønnsmoden store deler av året. Det betyr at vi kan levere rogn hele året, noe som er et økende behov i næringen. I tillegg kan de garantere for biosikkerheten, og har dermed et stort marked i Chile, sier Johannessen.
Den formelle overtagelsen er 18. desember. Johannessen, som frem til nå har vært arbeidende styreformann, fortsetter som daglig leder. Han regner med det vil bli nyansettelser til neste år.
– Vi som jobber her er motiverte for å gå inn med nye eiere. Jeg tror vi vil få tilgang på ny kunnskap innen genetikk, og at dette vil være til glede for en samlet oppdrettsnæring.