Han måtte velge mellom ku og laks. Det ble til slutt Bindalssmolt

Elling Bøkestad startet på fileten.

Han var knapt 15 år gammel da han skulle velge videregående utdanning. Han vokste opp på Inngården i Bindalen, der fars familie drev med melkekyr. Moren er fra Herøy, med en familie som har bakgrunn innen fiske og oppdrett, så interessen for havbruk kom heller ikke fra fremmede. I dag er han daglig leder i Bindalssmolt.

Da stod valget mellom landbruk og akvakultur ved Val videregående. Bøkestad gikk for akvakultur. Etter nesten to tiår hjemmefra returnerte han til Inngården. Nå driver han og familien med ammekyr på hobbybasis.

Her på Svaberget vurderer han og selskapet muligheten for å produsere langt større smolt. Det er en del av løsningen for å knekke lusekoden. Mer om det senere.

– Etter tre år på Val videregående tok jeg bachelor på høgskolen i Bodø. Året var 2005, og i løpet av første halvåret etter skolen tror jeg det var tre stillinger lyst ut i hele landet. Jeg søkte overalt. Jobbet på butikken hjemme om sommeren, men utpå høsten fikk jeg et lite innsmett hos Sinkaberg. De trengte 20 filetarbeidere da de skulle prøve ut sekstimersskift på fileten på Marøya, sier Bøkestad.

– Jeg var egentlig på tur ut til øya Leka for å jobbe, men så kom det en mulighet på settefiskanlegget Saglifossen. Det var hit jeg hadde lyst til å komme. Her var jeg på Operasjon Dagsverk og utplassering, så jeg var ikke vanskelig å be, sier han. Han ble der i tre år før lysten til å oppleve noe annet meldte seg.

Trøndelag rundt
Turen gikk først til Marine Harvests (nå Mowi) anlegg på Salsbruket. Der var han i sju år som driftsleder. Men da familien ble større, ønsket han å flytte noe nærmere hjemstedet. Da ble det tre år som kvalitetsleder ved settefiskanlegget i Naustbukta, som da var en del av SalmoNor.

– I 2018 begynte Bindalssmolt planleggingen av utbyggingen ved Svaberget. Den sommeren kom jeg hjem for å være daglig leder, forteller Bøkestad.

– Den første tida var spennende og lærerik. Parallelt med utbyggingen her etablerte Sinkaberg sitt nye slakteri på Marøya. Det gjorde at vi opplevde å få mer selvstendig ansvar, og med det mye tillit fra ledere og eiere til de valgene vi gjorde for anlegget, sier han.

– Før etableringsfasen var det store utbrudd av pankreassykdom (PD) i distriktet. Vi var engstelige for å få restriksjoner knyttet til det nye anlegget. Det kunne vi unngå ved å ikke bruke sjøvann, forteller han.

– Derfor er Svaberget kanskje det eneste RAS-anlegget (resirkuleringsanlegg) av en viss størrelse som ikke tar opp en dråpe sjøvann på tomta. Ferskvannet fra Saglivatnet brukes til nedkjøling ved Svaberget, og vi gjenbruker det vannet på Saglifossen. Vi bruker heller ikke noe sjøvann i produksjonen. Det gir god biosikkerhet, mener Elling Bøkestad.

Ligger gunstig til
Allerede ved etableringen ble det tatt høyde for produksjon av stor smolt. Da de kjøpte tomta, ble det tatt høyde for framtidige nybygg. Plass er det mer enn nok å ta av på Svaberget.

– Det var like greit å sikre nok areal til mulig framtidig behov med en gang. Vi fikk gjort alt sprengningsarbeid og planering før fisken kom på plass. I dag bruker bygget 15 mål av arealet, så vi kan uten problemer doble bygningsmassen. Tilgang til strøm kan selvsagt være en framtidig utfordring, sier han.

Når det gjelder selve prisen på strømmen, ligger de bokstavelig gunstig til.

– Fylkesgrensa ligger jo bare 50 meter unna, men selv om anlegget så vidt er innenfor Trøndelag, tilhører det den nordnorske prissonen, forteller han fornøyd.

Må knekke koden
Svaberget har konsesjon på 4.000 tonn årlig produksjon, men produserer nå rundt 1.800 tonn. Dermed er det rom for langt større fisk eller én million ekstra fisk.

Skal en lykkes med å bekjempe lakselus, er dypdrift i nedsenkbare merder noe av løsningen. Da er storsmolt en del av den løsningen. Det har vært en satsing og strategi hos eierne i flere år.

– Større smolt er ett grep oppdretterne i sjøen må ta for å knekke koden til å bekjempe lusa. Det å produsere i bare åpne merder, slik vi har gjort de siste tjue åra, vet vi at ikke er det beste for fisken, sier han.

Sinkaberg meldte i januar i år at selskapet hadde levert den første slaktefisken fra et produksjonsløp uten avlusing. Fisken ble satt ut som smolt i semilukkede merder høsten 2024 ved lokaliteten Mulingen. Da den ble flyttet til dypdrift ved Øksningen, veide den rundt to kilo.

– Vi diskuterer med oppdretterne på sjøsiden hvilke størrelser det skal legges vekt på fremover, men trolig vil det være opp mot ett kilo. Fortsatt er det et stykke til vi er der, forteller Bøkestad.

– Det er ikke igangsatt noen større prosjektering, men vi har hentet inn en del priser på enkelte moduler for å få litt innsikt i hvor nivåene nå ligger.

– Fortsatt er det en del spørsmål som må avklares før vi kan gå i gang med prosjektering av en utbygging. Når det er avklart, tar prosjekteringen rundt et halvår. Vi er klare til å sette i gang straks eierne gir klarsignal, slår Elling Bøkestad fast.