Suempols Ståle Høyem tror ikke på pristopp i andre halvdel av 2017.
Han presenterer seg som «et hår i suppen» under Nordeas sjømatseminar under AquaNor-messen i Trondheim onsdag ettermiddag. Trønderen er daglig leder i Suempol Norge, innkjøpsselskapet til den store polske foredleren Suempol.
– Det går så det suser – for noen. Det går ikke akkurat så det suser om du jobber med foredling, sier Høyem. – Vi jobber med røykelaks, og har en fabrikk helt øst i Polen. Vi produserte i fjor 40.000 tonn. Jeg kjøpte laks her fra Trondheim for roughly to milliarder kroner.
Markedet
Han kikker ut over forsamlingen i storsalen på Scandic Nidelven, bestående av et par hundre mennesker tilknyttet norsk oppdrettsnæring, før han sier: – Mange av dere lurer sikkert på hva jeg mener om lakseprisen i tiden fremover. Jeg tror lakseprisen blir liggende på 5,5 euro (51 kroner) per kilo i andre halvår.
SAMSUNG CSC– Ingen snakker om markedet, fortsetter Høyem, og legger ikke skjul på at dette er av hans kjepphester.
– Spør vi næringen fra vår side om hvilke utfordringer som ligger i bransjen, så vil alle nevne kostnader. Lus, sykdommer og produksjonsbegrensninger. For oss som sitter i markedet er det litt forstemmende.
Kontrast
– Våre kunder, tyske supermarkeder, er på sin side opptatt av bærekraft, sporbarhet, pris, matttrygghet og innovasjon. Våre utfordringer er at denne gjengen er så fjernt fra hverandre.
Høyem retter så pekefingeren mot oppdretterne i salen.
– Vi har aldri før hatt så store utfordringer på produktkvalitet som nå, og vi har heller aldri hatt så høye laksepriser. Det er sikkert en sammenheng der, sier han, og viser særlig til lusebehandling som en sentral årsak.
– Vi har aldri sett så mye melaninflekker og blek farge heller. Farge og tekstur er alfa omega for oss som driver med foredling. Å betale 70, 80 og 90 kroner kiloet for dette – det er hverdagen vår.
Mellom barken og veden
Samtidig kommer røykeriene, som Suempol, mellom barken og veden mellom leverandører og kunder, idet de har lange avtaler med supermarkedkjedene, men sparsomt med kontraktsmuligheter hos oppdretterne.
– Å ikke ha anledning til å få kontrakter er litt spesielt. 2016 ble et ganske utfordrende år for oss, av den grunn.
– Men så sier folk; kan dere ikke inngå finansielle kontrakter da? spør han retorisk, før han selv svarer: – Hvordan kan en råvarebørs som omsetter 90.000 tonn i året sette prisen når Norges lakseproduksjon er 1,2 million tonn? Kun én prosent av lakseomsetnigen går gjennom det systemet der, sier han (90.000 tonn utgjør imidlertid 7,5 prosent av 1,2 million tonn – red. anm.) . De har ukekontrakter på 50 tonn, mens jeg gjerne gjør fem ganger det, sier han og peker på en trang likviditetsflaskehals.
Samtidig faller laksesalget (i volum) som en funksjon av høye laksepriser i flere sentrale markeder.
– I Tyskland, vårt hovedmarked, har lakseprodukter falt med 11 prosent. Røykelaks har falt med 12 prosent. I Polen, hvor vi holder hus, er salget ned 32 prosent, sier Høyem.
