– Ligger til rette for mindre lus.
Han kaller seg en adoptert nordlending, og kan med rette kalle seg veteran innen fiskehelse med hele 38 års fartstid fra bransjen. Eirik Wilkinson ble utdannet veterinær i Hannover, og var en av dem som etablerte en fiskehelsetjeneste i Bodø tilbake i 1986.
Wilkinson ser ned i mikroskopet imens han snakker om at det ligger godt til rette for mindre lus i år, og det gjøres en innsats i regionen for å gjøre biosikkerheten langt bedre fremover.
– Vi har gått inn i dette året med vesentlig lavere lusetall enn på et par år. Lengst nord i Nordland er det knapt lus. Men en må passe på så det ikke sklir ut, formaner Wilkinson.
2022 var et stygt år. Temperaturen gikk raskt opp og holdt seg høy lenge. Det dro vi med oss godt inn i 2023. Nå har vi klart å trykke ned lusemengden, og håper å klare å holde den nede. Men det er en dynamisk situasjon, så vi følger nøye med på utviklingen og aktørene i regionen møtes og samarbeider godt, mener han.
– Det er viktig å være tidlig ute i våravlusningen, behandle før påslaget blir for høyt. Noe av det vi jobber for å få bedre til er å få oppdrettere innen samme naturlige smitteområder til å brakklegges i fellesskap hvert andre år. Gjerne la det stå tomt i mer enn fire uker. Dette har vært vanskelig å få på plass. Det er ikke vrangvilje det står på hos oppdretterne, men å få på plass det praktiske, mener han.
– Algeoppblomstringen våren 2019 forpurret mye på dette med flytting av fisk. Det har tatt lang tid å få syklusen på plass igjen, men i år er mer eller mindre alle på plass, sier lusekoordinatoren i nord.
Eirik Wilkinson er avdelingsleder for fiskehelse i Labora. (Foto: Steve Hernes)Hadde tro på rensefisken
Med en fartstid på nær 40 år har Wilkinson vært med på det aller meste av måter å forsøke å holde lusa unna. Mest spent er han på å se luselaserens effekt på enda lengre sikt. Mekanisk og termisk avlusing mener han fortsatt er et nødvendig onde en ikke kommer unna.
– Rensefisk har hatt betydelig verdi hos en del aktører, men det hat vært utfordrende å opprettholde velferden, så det er stort sett faset ut. Kommer det gode langsiktige resultater fra laseren, er det et godt valg. På sikt vil kanskje det beste være nedsenkbare merder eller andre forebyggende tiltak, sier han.
Nå er det like før veteranen fyller 65, og med går han ned i halv stilling. Det blir veldig all right, slår han fast med en noe gebrokken, men sjarmerende nordnorsk dialekt. Etter å ha vært med på oppstarten her i 1986 har han vandret kysten rundt etter at han forlot tjenesten i Bodø i 1996. Det ble 13 år hos Nova Sea og åtte år hos PHARMAQ, før han kom hjem til Bodø og Labora i 2017.
– Vel, vel. Hva som er hjem i denne sammenhengen er et veldig komplisert spørsmål, innleder Wilkinson.
– Jeg har en veldig rotete bakgrunn. Min mor er fra Meløy og far fra Durham nordøst i England, sier han. Og med en far som jobbet med etablering av oljeraffinerier verden over, ble det mye reising på den unge Wilkinson.
– De første åra var vi i Tyskland, via andre land før de endte opp i Sør-Korea. Etter de første skoleårene i utlandet, tok mor oss til Porsgrunn, for at skolegangen skulle bli litt mer normal. Men jeg anser meg nå som en adoptert nordlending, smiler han.
Har en aktiv rolle for bedre biosikkerhet
Én av de nye og viktige arbeidsoppgavene han nå har tatt fatt på, er arbeidet med tiltakspakken for å bedre biosikkerheten i havbruksnæringen. Arbeidet er i regi av Sjømat Norge og her har Labora en sentral rolle i arbeidet, med å koordinere arbeidet blant aktørene fra Bodø i sør til russergrensa i nord. Det er fire hovedmål for arbeidet, som skal strekke seg frem til 2030:
- Sikre produksjon av smittefri smolt
- Unngå smitte ved utsett av smolt
- Redusere smitte mellom anlegg og mellom områder
- Minimere smittespredning fra slakteri
Daglig leder Karianne Klippenberg Jakobsen beskriver Labora som en uavhengig tredjepartsleder disse foraene.
– Det er veldig bra at vi er en kompetansepartner som holder dialogen mellom oppdretterne og rederiene. Vi skal komme med faglig begrunnede forslag til løsninger, sier hun. Arbeidet er nå i oppstarten, forklarer Wilkinson.
Eirik Wilkinson og Karianne Klippenberg Jakobsen, Labora. (Foto: Steve Hernes)Løser seg med tida
– Det er svært mye å hente når det kommer til biosikkerhet. Jeg deler dette opp i tre ulike bolker. Der noe allerede er rimelig på plass, det jeg tror blir enkelt å få på plass. Sist, men ikke minst, er det som er vanskelig å få til, smiler han.
Men optimist er Wilkinson.
– Det vi har mest på plass er overvåking av stamfisk, behandling av rogn, og transport av yngel mellom regioner. Det tyngste vil være knyttet til utfordringer hos de store selskapene som har anlegg spredt over hele landet.
– De må kunne dra veksler på stordrift, som med båter eller sende fisk på kryss av de tre ulike regionene. En del infrastruktur er bygd rundt transport. Å legge om den er vanskelig. Men det kommer til å løse seg med tida, kanskje er dette på plass om fem år.
– Det er veldig mye velvilje å spore hos aktørene i dette. Jeg håper vi også etter hvert får på plass lignende arbeidsgrupper, som kan jobbe med fiskevelferden innenfor de samme tre regionene. Det ligger ingen bonus i det for noen å holde ting tett til brystet når det gjelder fiskehelse og dødelighet, slår Eirik Wilkinson fast.
