– Hadde sjømatprisene vært i dass nå, så hadde det vært kritisk

De siste fire årene har vært en berg og dalbane for verftsbransjen. Nå kan det lysne.

Fra høsten 2021 har styringsrenten gått fra null til 4,5 prosent. Siden januar 2022 har den norske kronen svekket seg 7,9 prosent mot dollar, mens den mot euroen har svekket seg med 11,7 prosent i samme periode. Samtidig har stålprisene svingt mye. I 2021 steg prisene på stål med 40 prosent, for så å falle kraftig to år på rad. Og på toppen av det hele vedtok Stortinget i fjor 25 prosent grunnrenteskatt på sjøbasert oppdrett.

Fitjar Mekaniske Verksted har levert mange fartøy til oppdrettsnæringen. I november kontraherte Finnsnes Dykk & Anleggservice to nye servicefartøy fra verftet. Daglig leder Hugo Mikal Strand forteller at endrede rammebetingelser har gitt flere turbulente år for verftsbransjen.

– Stålet har nok gått ned, og aluminium, for den del. Men så har du det med arbeidskraften, både i Norge, Polen og spesielt i Tyrkia. Der har det gått mye opp, sier han til iLaks.

Strand legger til:

– Det har vært mange trøkker. Først var det Covid. Så fikk du Ukraina-krigen og så fikk vi laksekatten. Det har ikke manglet på utfordringer.

Ikke på sotteseng
Selv om Strand erkjenner at havbruksnæringen er en ressurssterk bransje, kom lakseskatteforslaget som en stor overraskelse.

– Heldigvis er det ikke en næring på sotteseng. Men det så ikke bra ut etter at de hadde lansert lakseskatten i september ’22. Da var det mange som var pessimistiske, sier han.

Verftssjefen har merket seg at det har vært få nye brønnbåtkontrakter ved norske verft. Han tror forklaringen er sammensatt.

– Det er inngått veldig få kontrakter på brønnbåter de siste par årene. Og det har jo med at Sølvtrans og Rostein og andre rederier tidligere har kontrahert en god del båter. Pluss at det er politisk usikkerhet. Altså konsekvenser av lakseskatten, kommenterer han.

Han er ikke imponert over det politiske håndverket rundt innføringen av grunnrenteskatten. Strand er heller ikke overbevist om at politikerne har tilstrekkelig forståelse for de langsiktige konsekvensene for havbruksnæringen.

– Vi er svært kritiske til lakseskatte-prosessen, og vi er bekymret for de langsiktige konsekvensene i forhold til oppdrett i sjø i norske farvann. Hadde sjømatprisene vært i dass nå, så hadde det vært kritisk, tror han.

Tveegget sverd
Hugo Mikal Strand er også styreleder i Norske Skipsverft. Han forteller at selv om en svak krone har gjort norske varer dyrere i utlandet, er ikke effektene for verftene åpenbare.

– Valuta er et tveegget sverd. Det er klart at når kronen har svekket seg slik den har gjort en periode, blir det dyrere for rederi å bygge komplett ute. Altså å velge et utenlandsk verft som kontraktspart. Men hvis et norsk verft har inngått en byggekontrakt med et

rederi, norsk eller utenlandsk, så blir det selvfølgelig dyrere å kjøpe materialer og utstyr fra utlandet, forklarer han.

Nå registrerer Strand at optimismen er tiltakende.

– Det store bildet er at valutasvekkelsen i norske kroner har styrket norsk skipsbygging. Slik som det har vært nå, ihvertfall i andre halvår i fjor, har det påvirket norsk skipsbygging positivt at kronen har svekket seg, fastslår han.

Les også: Norske Skipsverft: – Vi frykter at investeringsviljen i havbruksnæringen ikke utløses

Styrket konkurranseevne
Forklaringen er at det ikke bare er norske verft som har opplevd endringer i rammevilkår. Tvert i mot kan det synes som om norske verft blitt mer konkurransedyktige de siste årene. Relativt sett.

– Sannsynligvis er det fordi det er blitt dyrere for norske rederier å bygge ved et utenlandsk verft. Og så er det også blitt mer attraktivt for utenlandske rederier å bygge ved norske verft. En kombinasjon av dem, bemerker Strand.

Fitjar Mekaniske Verksted-sjefen trekker frem utviklingen i Tyrkia som et eksempel på det. Tyrkiske verft har bygget flere brønnbåter. Mange leveranser har vært svært forsinket.

– Tyrkia har i de siste årene opplevd en kolossal inflasjon. Og det er mange prosjekter i Tyrkia som er over et år forsinket. Det er ganske mye, kommenterer han.

Mer verdsatt
Ifølge Strand opplever norske verft at de har fått en bedre posisjon i hjemmemarkedet.

– Jeg tror at konkurransefortrinnene til norsk skipsbygging blir mer verdsatt nå, enn det var bare for kun et år siden.

Han tror det er flere årsaker til hvorfor det er slik.

– Man har leveringspresisjon, har kvalitet i arbeidet, lojalitet til en kontrakt som er inngått, og man står ved sine forpliktelser om å levere til en fastpris. Og så er vi jo der også i driftsfasen av fartøyet, påpeker han.

– Konkurransefortrinnene hos norske verft er blitt høyere verdsatt hos mange, hevder Strand.

Brexit-læring
Med støyen rundt grunnrenteskatten på litt avstand ser Norske Skipsverft-styrelederen nå fremover. Han håper at det går an å lære noe av andre havnasjoner som er blitt utsatt for politiske sjokk, og tenker særlig på Brexit.

– Vi visste ikke hvordan kvotefordelingen ble eller av konsekvensene av Brexit. Og da var det en del redere som satt på gjerdet der, sier han.

Nå har Strand et inntrykk av at britiske redere har kommet seg over Brexit-sjokket.

– Vi ser at det er kommet en del henvendelser fra britiske redere. Og på oppdrettssiden har britene de samme problemene som i Norge med fiskehelse, sykdom og dødelighet. De har også høye priser. Så lenge lakseprisen og ørretprisen er bra, så er det muligheter, tror han.

Hugo Mikal Strand tror derfor på bedre tider fremover.

– Det som ihvertfall jeg er opptatt av nå, på vegne av Fitjar Mekaniske, men også på vegne av norske skipsbygging, altså verftsindustrien, er at man har gjennomføringsevne. At man faktisk klarer å få til prosjektene kommersielt også. Det er ikke bare på nybygg, du skal også sitte igjen med et positivt prosjektresultat når du leverer båten.