– Hadde det ikke vært for oppdrettsnæringa, hadde dette stedet vært en ren feriekoloni og ikke noe annet

Over 100 millioner yngel er produsert her.

Tett ved E6 i Mørsvikbotn ligger et av Nordlaks sine smoltanlegg, godt gjemt for både sol og folk flest, nede i det som kalles Nilshola. Når du har kjørt vel 78 kilometer nord for E6 sitt midtpunkt ved Fauske, må du se i venstre sidespeil eller snu deg lett bakover, for å få øye på anlegget. I sin tid etablert som Sisomar, deretter ble det til Smolten, og nå Nordlaks Smolt.

Hit kom en utvandret danske på tampen av forrige årtusen, Jakob Voldby. I dag er han driftsleder ved anlegget han den gang startet på i 1999.

Den offisielle åpningsdagen var 11. august 2011. De startet bygginga nede i Nilshola i 2006 og fram til åpninga var det en kontinuerlig utvidelse. Den første fisken ble satt ut allerede i 2009, men på å et eller annet tidspunkt måtte de markere en offisiell åpning, forklarer dansken Voldby til iLaks.

En gang av de største
– Da vi bygde dette ble det ansett som et veldig stort anlegg, og mange kom tilreisende for å se hvordan det ble. I dag kan vi vel kalle oss et mellomstort, sammenlignet med det som bygges nå. Det har vært en utrolig utvikling, siden jeg startet her i 1999, sier Jakob Voldby.

Godt over 100 millioner yngel har sett dagens lys her.

Mange fødselspermisjoner
Anlegget har skapt jobb og muligheter for det lille tettstedet, som foruten anlegget har èn barneskole, butikk, kapell og en campingplass. Nordlaks er, og skal være med å holde hjulene i gang i bygda, og sørge for at det blir flere som vil bo her og slik at det er nok barn til å holde skolen i drift.

En av de som skal bidra, er assisterende driftsleder Camilla Borgen (31). Hun er nettopp ferdig med sin første fødselspermisjon, og med det er hennes lille familie en viktig del av oppdrettsmiljøet i regionen. Samboeren er elektriker ved selskapets nyeste anlegg på Innhavet, og de har bodd i Ulsvåg en times kjøring unna i vel fem år.

– Jeg kommer sørfra, så min erfaring er at jeg heller bruker en time på å kjøre bil, enn å sitte en time i kø og stampe rundt Oslo. Det er mange som nå trives godt og har fast jobb hos Nordlaks Smolt, og vi har utvidet med mange ansatte de siste årene. På Innhavet er det flere som allerede er ute i sin andre runde med fødselspermisjon, sier Borgen fornøyd.

At folk trives, får barn og vil bo her er svært viktig for tilflytteren Voldby.

Holder liv i bygda
– Det er helt fantastisk, de trives og har sikre arbeidsplasser. Jeg bruker å si det til mange, oppdrettsnæringa holder liv i bygda. Det er vi som skaffer unger som skal gå på skolen her. Hadde det ikke vært for oppdrettsnæringa, hadde dette stedet vært en ren feriekoloni og ikke noe annet, kommer fra en tydelig engasjert driftsleder Voldby.

Bedriften er en aktiv kunde på den lille lokale butikken, og gjør så mange som mulig av sine innkjøp her. Det er med å holde hjulene i gang for butikken, mener Voldby.

– Jeg trives her og har bodd i bygda siden 1999. I tillegg opplever jeg å ha en stilling der jeg i stor grad får være med å påvirke utviklinga til anlegget og selskapet, sier han.

Sammen med assisterende driftsleder og to lærlinger, blir iLaks med på en runde i og rundt anlegget. I kontorfløyen, treffer vi to som nettopp har kost seg med dagens porsjon rykende ferske vafler, Freddy Wist og Lasse Pedersen på teknisk avdeling.

– Det er mye motorer, pumper, rør og slanger som skal vedlikeholdes, og nye deler skal på plass, sier Freddy Wist. Lasse Pedersen har vaktturnus og bor på anlegget ei uke av gangen. Freddy derimot, forklarer at han dessverre er en av de som må jobbe hver eneste dag.

Vaksinerer for fullt
De siste fire dagene har det vært vaksinering nærmest døgnet rundt, men fortsatt gjenstår halvparten, som tas i dagene som kommer. og skal tas i dagene som kommer. Med egen vaksineringsmaskin står de for vaksineringen selv. Ettåringene her har nettopp blitt vaksinert, og får lys 24 timer i døgnet, helt til den skal helt ut i 15-metringene til våren.

– For et par uker siden gikk den siste nullåringen ut, og jeg vi si at alle nullåringer i år har vi fått veldig bra til. Kvaliteten er veldig god her i Mørsvika, det syns i alle fall vi, smiler Voldby. De siste to millioner fisk havnet i lokaliteten Skommesvik i Gullesfjorden.

Ute i hallen treffer vi på en av lærlingene ved anlegget, Amanda Ellingsen fra Drag som nylig ble 18 år og med ferskt førerkort i lomma. Det hjelper når det er et stykke til jobben. Her har hun akkurat registrert dødfisk og sjekket fôrstatus, og klar til å rapportere. I dag har hun selskap av en hospitant fra første året på akvakulturlinje på Inndyr, 17 år gamle Einar Paulsen som også er fra Drag.

Driftsleder viser både lærling og hospitant hvordan en holder styr på den automatiske fôringa. Selv om fisken apetittfôres er det greit å ha kontroll på mengden.

En etasje opp ligger de tre klekkeriene ved anlegget. I hver karusell, eller kar legges de nylig ankomne rognene frem til yngelen er klekket ut. Hver karusell huser drøye 70.000 rogn. Nesten absolutt alle blir det fisk av.

– Temperaturen nå ligger på åtte grader, men den legges inn på råvann som holder rundt fem grader, så økes temperaturen etter hvert. Denne rogna fikk vi for ei lita uke siden, og det blir nok til yngel ut av den i løpet av neste uke. Det er kun et fåtall rogn det ikke blir yngel av. Svært liten grad av tvangsklekking og med tap av yngel, sier Camilla Borgen.

Sprer risikoen
Driftslederen er godt fornøyd med rogna som leveres. Ironisk nok leveres den ikke fra anlegget i nabokommunen, men fra helt sør i Trøndelag, nærmere bestemt AquaGen i Kyrksæterøra. Det er et strategisk valg konsernet har gjort for å spre risiko. Den lokale rogna fra Steigen havner på nyanlegget på Innhavet, mens trønderrogna havner i Mørsvikbotn.

I ett klekkeri står det 12 karusell, og med tre klekkeri blir det 36 karuseller å holde styr på, før yngelen klekkes, flyter videre ned i anlegget og ni ulike startfôring-kar. Fisken flyter naturlig uten annet hjelp en rørenes naturlige nedfall. Fra startfôringskarene vandrer den videre i nøye planlagte trappetrinn ned og helt ut til 15-meters karene ute. Etter ei tid her bærer det videre nedover til kaia, og inn i en av konsernets nye brønnbåter, som nå kan ankomme Nilshola uten problemer, for å føre fisken ut i de mange lokalitetene i Nordland og Troms.