Ett nytt år står for trappene. For alle som har nyhetsforsetter som å holde formen, spise sunt og trene mer er gladmeldingen fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet at oppdrettslaks fremdeles er sunt.
At oppdrettslaks er sunt kommer ikke som en overraskelse hverken på oppdrettere, forskere eller folk flest. De fleste er imidlertid ikke alle. For noen har oppdrettslaksen blitt symbolet på alt som er vondt i verden, punktet all aggresjon mobiliseres mot. Facebook har blitt en yndet arena for slike laksehatere. I egne grupper sitter ekstremistene og egger hverandre opp. Noen deler villig at de heller ville spist rotter og spiker i arsenikk før de spiser oppdrettslaks. Mot det de kaller kjemilaksen fremholder de villaks som et sunnere alternativ. Nå skal det heller ikke være noe marint omega-3 igjen i kjemifisken, deles det. Oppdrettshaterne lever i en alternativ virkelighet hvor de sjeldent blir utfordret. Å stille spørsmål eller komme med fakta gir ikke mange «likes» der i gården. La oss likevel forsøke med litt kunnskap.
Villaksen har i lang tid inneholdt vesentlig mer miljøgifter enn oppdrettslaksen. Resultatene fra Vitenskapskomiteen er intet nytt. I tillegg bekrefter Nifes år etter år at det ikke finnes spor av skadelige stoffer i oppdrettslaksen, men det ser også ut til å prelle av de mest hardbarkede oppdrettsmotstanderne.
Om man er kritisk til oppdrett finnes det fornuftige innfallsvinkler. Sunnhet er ikke det. Det blir som å pisse i buksa for å holde varmen. Eller som om dyrevernsorganisasjonene fremdeles skulle får bred støtte dersom de begynte å angripe katte- og hundehold og blottlegge hva kjæledyr forbruker av verdens matressurser. Havbruksnæringen har utfordringer, men å stille spørsmål ved om oppdrettslaks er sunt er både irrelevant og uansvarlig. Irrelevant fordi det er totalt frakoblet de utfordringer næringen står overfor. Uansvarlig sett i lys av at vi lever i en verden hvor utfordringen er å brødfø en stadig voksende befolkning på en måte som klimamessig bærekraftig. Også her er laksen det mest effektive husdyret.
Så tilbake til miljøgiftene. Budskapet er kort og enkelt. Fakta er at oppdrettslaksen inneholder generelt mindre miljøgifter (PCB, kvikksølv og dioksiner) enn villaksen og annen fet villfisk. I stor grad skyldes dette at fôret den får inneholder stadig mer vegetabilske ingredienser. Tall fra Nifes viser at en kilo villaks inneholder 1,0 nanogram PCB, mens oppdrettslaksen inneholder 0,5 nanogram PCB. Så hva betyr det i praksis? Dersom nivåene holder seg stabilt betyr det at man kan spise ni porsjoner med oppdrettslaks hver uke resten av livet uten å ta skade av det. For de som spiser villaks, må man nøye seg med fem måltider. Når det gjelder døde rotter og spiker med arsenikk har jeg ingen faktatall, men vil anbefale langt lavere hyppighet.
Til slutt, bekymringen for at det blir for lite marint omega-3 i oppdrettslaksen på grunn av fôrsammensetningen. Nivået har gått ned, men fra et veldig høyt nivå. I 2001 inneholdt oppdrettslaksen mer enn dobbelt så mye marint omega-3 som villaksen. I dag inneholder oppdrettslaksen like mye som villaksen. Oppdrettslaks er derfor fremdeles en svært god kilde til de sunne marine fiskeoljene. Laks er faktisk noe av det sunneste man kan spise.
Med dette, ha et godt lakseår.
