Gustav Witzøe mener diskusjonen skulle handlet om hvordan man videreutvikler skolen, ikke om å ta bort et tilbud på Frøya.
Det var Frøya næringsforum og FAU ved Sistranda skole som inviterte til folkemøtet i Frøya kulturhus tirsdag kveld. Tema var omorganiseringen av studiespesialisering ved Guri Kunna videregående. Opp i mot 200 personer møtte for å høre mer om hva som planlegges, og å si sin mening.
Hitra og Frøya videregående skoler har siden 2009 hatt utfyllende tilbud i yrkesfag, der Hitra og Frøya har delt mellom seg de ulike linjene som tilbys i øyregionenen. Men studiespesialisering (det som het allmenfag/ gymnasfag tidligere) har vært på begge skolene. Da skolene ble slått sammen til Guri Kunna videregående i fjor, ble det også satt igang en prosess for å se på hva som kan gjøres med studiespesialisering, slik at man får til et mer robust tilbud til elevene som velger det.
Skoleledelsen har jobbet med en rekke modeller, og saken har vært oppe i skoleutvalget ( skolens øverste rådsorgan) flere ganger. Det var først i skoleutvalget i juni i år, at det ble foreslått å utrede en løsning der hele studiespesialiserings-tilbudet blir samlet ved en av skolene. Og forslaget ble fremmet av Frøya næringsforums representant i utvalget.
Men det var ingen av næringslivsrepresentantene i møtet tirsdag som ga støtte til en modell som samlet studiespesialisering på ett av skolestedene. Å ende opp med en løsning der det bare blir studiespesialisering på Hitra, ble beskrevet som et stort tilbakeskritt og tap.
– Vi skulle diskutert videreutvikling
Salmar-eier Gustav Witzøe viste til samarbeidet som har vært mellom skole og næringliv, blant annet spleiselaget som gjorde at man fikk bygget ny skole. Han viste til veksten og optimismen i næringslivet, og behovet for å utvikle utdanningstilbudet i takt med dette.
– Det vi skulle diskutert nå er hvordan vi skal videreutvikle den videregående skolen. Men nå er vi tydeligvis ferdig med spleiselaget, og da handler det plutselig om å bygge ned studiespesialisering. Timingen her er helt feil, sa Gustav Witzøe
Bør ta diskusjonen med fylkespolitikerne
En annen av Frøyas gründere, Helge Gåsø, ga først honnør til fylkeskommunen og den videregående skolen for det som er gjort, spesielt innenfor utviklingen av de maritime fagene.
– Men nå er oppfatningen min at skolen er blitt mer introvert. Og det som legges fram nå peker mot en sentralisering inn mot Hitra. Det blir lange avstander. Fra Titran til Fillan er det langt. Og vi har hatt utplasseringselever fra Kvenværet. De har valgt å bo på hybel på Sistranda. Det med avstander teller. Så jeg vil be om at man tar diskusjonen med politikerne på fylket om dette er veien å gå.
– Velger Trondheim i stedet for Hitra
Synnøve Grinnen Ervik fra Ervik Laks og Ørret mente at en samling av studiespesialiseringen vil bli et tap for hele øyregionen.
– Hvis tilbudet blir flytta til Hitra tror jeg de på Frøya flytter til Trondheim og går skole der. Da blir det færre elever som tar studiespesialisering her ute. Noen bør sette seg ved kontorpulten og tegne nytt, her, sa hun.
Har modeller som ikke betyr sammenslåing
Rektor Espen Arntsberg hadde innledningsvis presentert de ulike modellene som er utredet. Og det er flere modeller som ikke handler om å samle alt på ett sted, men som går på både å samkjøre og fordele tilbudene i studiespesialisering mellom de to skolestedene. Den eneste modellen som rektor beskrev som uaktuell, var å beholde tilbudet akkurat som det er i dag.
– Vi skal videre fra den. Utfordringen ligger i programfagene (det som tidligere het linjefag – journ.anm). Vi må finne en løsning slik at vi kan gi et robust tilbud, sa rektor.
Dette går blant annet på å ha nok elever til å kunne gi tilbud i de ulike programfagene.
Direktør for opplæring i fylket, Inger Christensen, svarte opp for mange av spørsmålene og innspillene som kom i møtet. Hun mente at den fordelingen man alllerede hadde gjort mellom Hitra og Frøya i 2009, hadde bidratt til å berge at man har de tilbudene man har i øyregionen i dag.
– Her har vi faktisk klart å holde en ganske stor bredde.
Uenige om bruk av tall
Det hun fikk mest motstand fra i salen var bruken av tall, i beskrivelsen av hvor skjørt det er å skulle gi alle tilbudene med begrensede årskull. Christensen tok utgangspunkt i folketallet av i dag, fordelt på årskull. Flere i salen mente man må se på den folkeveksten både Frøya og Hitra har, og prognosene som viser høy befolkningsvekst.
– Her på Frøya har befolkningen økt med nesten tyve prosent i løpet av ti år. Da blir de tallene du bruker, ikke helt representative for virkeligheten, sa Lars Nordgård, FAU-leder ved Sistranda skole.
Høringsfristen til å kunne si noe om de ulike modellene gikk ut samme dag som folkemøtet ble holdt. Førstkommende mandag møtes skoleutvalget for å gå gjennom disse, og gi sitt råd til skoleledelsen. Espen Arntsberg sier at den endelige avgjørelsen på hvordan studiespesialisering skal være organisert fra skolestart høsten 2018, vil bli gjort i løpet av november/desember.
