SalMar-gründerens største ønske er at stortingspolitikerne kan åpne øynene og se fremtidsmulighetene som ligger i lakseoppdrett.
Gustav Witzøe har besøkt Aqua Nor-messen på åpningsdagen, og er fornøyd med det han har sett.
– Det er en utvikling som er fantastisk. Det er en leverandørindustri som etterhvert har sett at det er potensiale i norsk oppdrettsnæring, sier Witzøe.
Laksemilliardæren er trekkplasteret under et BioMar-arrangement på Solsiden i Trondheim tirsdag ettermiddag. På spørsmål om hvordan SalMar, fem år frem i tid, kan realisere sin vekststrategi, svarer han:
– Vi har vært så heldige fra oven at vi har fått en kyststripe som for den nordatlantiske laksen kan gi oss uante muligheter. Den gir oss en næring som er subsidiefri, den er lønnsom, en distriktsnæring som ikke høster på naturresurser. Hvis ikke vi gjør de riktige tingene kan det gi tapte muligheter for å fø folk med bærekraftig protein.
Subsidiefri
– Veksten må foregå på bærekraftig vis, men samtidig har vi politikere som ikke har forstått mulighetene. Spesielt innen skatt. For å oppnå mulighetene, når vi skal gjøre denne næringen enda mer bærekraftig, da må vi selvsagt ha kapital, sier Witzøe.
Ifølge Fiskeribladets-direktør Øystein Hage har en annen oppdretter, Ola Braanaas, tidligere idag tatt til orde for at store deler av næringen på Vestlandet kan bli solgt til utlandet.
Gustav Witzøe er ikke uenig i den fremstillingen.
– Det er en smørbrødliste for utenlandske interesserte å komme inn, siden næringen er lønnsom og kan ha uendelig vekst. Men så har vi en skattepolitikk som stopper det å gjøre næringen enda mer bærekraftig.
Formueskatt
Han får støtte fra en annen oppdretter, Linda Litlekalsøy Aase, konsernsjef i Bømlo-baserte Bremnes Seashore.
– Det er utfordrende å være et mindre selskap på Vestlandet, men vi må gjøre det samme som de store. Vi må fôre fisken hver dag, vi må få dødeligheten ned, vi har halvert dødeligheten i år mot ifjor, og vi må ha mer teknologi som må utvikles for å være bærekraftige, sier hun.
– Samtidig er det ikke lett å være norske eiere idag. Norske eiere har dårligere forutsetninger enn utenlandske eiere, mener hun, og viser til det faktum at utenlandske eiere ikke trenger å betale formueskatt for å eie norske selskaper, sier Aase videre.
Konserndirektør i DNB, Dag Sletmo, vektlegger at større oppdrettselskaper i økende grad har styrket seg lønnsomhetsmessig relativt til mindre oppdrettere.
– Vi ser tydelig at det er mer stordriftsfordeler. Det er tegn på at det er blitt et fortrinn i seg selv å være geografisk diversifisert, sier han.
Skatt, og ikke minst formueskatt, har fått mye spalteplass i forkant av det nært forestående stortingsvalget. Ola Borten Moe, stortingspolitiker for Senterpartiet, er ikke uenig i at skatt er en utfordring for næringslivet.
– Ja. Men ikke bare i denne bransjen, men bredt for norsk næringsliv. Problemet er, etter mitt skjønn, at vi greier ikke å ha en grei og opplysende debatt. En er enten for eller imot. Jeg er for inntektskatt, men ikke 80 prosent. Det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hodet, sier Borten Moe.
