– Grunnrenteskatten blir på en måte en pølse i slaktetiden

På tross av det han kaller en katastrofal prosess, tror Venstres Alfred Bjørlo at lakseskatten er kommet for på bli.

Den allesteds-nærværende Alfred Bjørlo har nylig kommet hjem fra ferietur i England. Nå har han nettopp jobbet som frivillig på Malakoff-festivalen.

Vi møter ham på en kafé på Nordfjordeid, der noen jenter akkurat gikk slukøret hjem da de innså at det ikke var Kjartan Lauritzen som hadde booket bordet.

Utopisk
Det siste året har beskatning av laksenæringen klart å stjele overskriftene i nær sagt alle medier i Norge. Det hele kulminerte med vedtaket i Stortinget i mai, der Venstre sikret flertall for grunnrenteskatt på havbruk.

Ikke lenge etter at forliket ble inngått begynte spekulasjonene å gå om det ville bli en kortlivet affære. Det tror ikke Alfred Bjørlo:

– Det var så viktig for oss å få skattesatsen ned. For hadde det kommet en grunnrenteskatt på 35 prosent, hadde den fort bitt seg fast. Å kutte den til 30 eller 25 hadde blitt beinhardt, selv for en borgerlig regjering. Dette må skje i tider med trangere budsjetter, økte forsvarsbudsjetter, fjerning av økt arbeidsgiveravgift og kutt i formuesskatt.

Han tror derfor at grunnrenteskatten på havbruk ikke vil forsvinne:

– Det er ren utopi dersom det er noen i næringen som fortsatt tror at denne vil forsvinne,  sier han til iLaks.

Katastrofal prosess
Det som har skjedd det siste året har vært en spesiell opplevelse synes Bjørlo:

– Det er ikke noe tvil om at denne prosessen har vært katastrofal. Altså, det har vært en elendig saksbehandling fra regjeringen sin side. Prosessen som regjeringen satte i gang i fjor høst var totalt på trynet, sier han.

– Det var et håpløst utgangspunkt?

– Det var et stort flertall i Stortinget for en grunnrenteskatt minst på det nivået som regjeringen hadde foreslått på 35 prosent, påpeker Bjørlo.

At Venstre gikk inn for grunnrenteskatt, bør egentlig ikke komme som noen overraskelse. Partiet har nedfelt i sitt politiske program at de er positive til skatt på grunnrente av felles naturverdier. Venstre innså at de måtte prøve med å bidra til et politisk kompromiss:

– Men dit vi kom i vår, med slik det lå an til å lande da, så står jeg hundre prosent inne for det vi i Venstre gjorde. Det betydde i praksis at vi kuttet skatteregningen til oppdrettsnæringen med mange milliarder kroner, forklarer han.

Kommet for å bli
Bjørlo tror altså ikke at det grunnrenteskatten forsvinner etter valget i 2025:

– Jeg er helt sikker på at grunnrenteskatten er kommet for å bli. Den kommer ikke til å bli fjernet med en ny regjering, når til og med Høyre nå sier at de prinsipielt sett ikke er i mot den, forklarer stortingsrepresentanten.

Han nyanserer:

– Jeg tror at skatteregimet sånn i stort er kommet for å bli. Men så vil det være slik at en ny borgerlig regjering sikkert vil se på om det er mulig å gjøre justeringer i den på noen måter. Men hovedtrekket i regimet er kommet for å bli.

Skattekaos i distriktene
Den tidligere Eid-ordføreren forklarer at hovedgrunnen til at han og Venstre ikke tror at grunnrenten forsvinner er at det har hopet seg opp med skattemessige snubletråder:

– Denne regjeringen har, etter Venstre sitt syn, vært en vandrende katastrofe for næringslivet generelt og distriktsnæringslivet spesielt, sier Bjørlo.

Han tror derfor at dersom det blir et regjeringsskifte med en ny borgerlig regjering, vil de stå foran en formidabel ryddejobb:

– Da er ikke det slik at det er grunnrenteskatten som står først i køen av saker det må ryddes opp i for næringslivet. Der står det, for Venstres del, å kutte i formuesskatt, kutte i utbytteskatt, og få vekk ekstra arbeidsgiveravgift, forklarer han.

Les også: – Kart og landskap stemmer ikke, det endrer seg hele tiden

Frempeket
Venstres mann i næringskomitéen tror at det blir for lettvint å fokusere på grunnrenteskatten alene, når man skal snakke om utfordringene i distriktene.

– Distriktsnæringspolitikken er litt kjernen i dette?

– Ja, nettopp. Denne regjeringen har klart å ødelegge så mye i næringspolitikken disse årene. Grunnrenteskatten blir på en måte en pølse i slaktetiden, sier Bjørlo.

Som en illustrasjon på akkurat det, trekker han frem en annen del av vedtaket i Stortinget:

– En annet viktig ting for oss i det forliket, som ikke har fått så mye oppmerksomhet, er at vi fikk øket verdirabatten på oppdrettskonsesjoner fra 50 til 75 prosent.

– Det er et viktig frempek for oss. For det er jo å få gjort noe med formuesskatten for hele distriktsnæringslivet, sier han.

Det egentlige problemet
Bjørlo har en fortid som leder for næringsutviklingsselskapet Måløy Vekst i gamle Vågsøy kommune, og kjenner godt til hvor skoen trykker for næringsdrivende. Han tror ikke det er grunnrenteskatten som volder størst bry for næringslivet:

– Formuesskatten, og forsåvidt utbytteskatten, er etter mitt syn den mest problematiske i alt vi driver med. For det første er den en norsk særskatt av norske lokale eiere, og for det andre så må du ta ut penger fra driften for å betjene den også i dårligere år.

Få med deg denne: Landøy Fiskeoppdrett vurderes solgt: skatten for skylden

Næringspolitikeren er nøye med å presisere at formuesskatten ikke bare er en distriktspolitisk problemstilling, den rammer i praksis alle som driver med nyskaping og innovasjon:

– Jeg vil signalisere at for Venstre vil særskatter på norsk eierskap i næringslivet – altså formuesskatten – være vårt hovedangrepspunkt fremover i tillegg til å få fjernet den helt tullete ekstra arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750.000 kroner. Det handler både om distriktsnæringslivet og om start up-miljøene i de store byene.