Grunnrenten som forsvant

Kommentarer
3712

Årets julesalg gjøres unna med priser under selvkost.

For 12 måneder siden kjempet økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe en iherdig kamp for å innføre grunnrenteskatt på 62 prosent for norsk laks. 40 prosent særskatt i tillegg til ordinær beskatning på 22 prosent.

Riksavisene var fulle av leserinnlegg fra skribenter, med varierende kunnskaper om lakseoppdrett, som støttet seg til marginfesten de siste fire-fem år som beregningsgrunnlag for beskatningen.

Men det var en håpløs kamp, særlig siden det på Stortinget ikke var i nærheten av politisk flertall for skatten. Det hele ble en ganske teoretisk øvelse, primært støttet av Miljøpartiet De Grønne og de mørkerøde stortingspolitikerne.

Les også: Går langt utover sitt skattemandat

Unike fjorder?
Grunnrente er et begrep fra økonomisk teori. Verdien av visse innsatsfaktorer i en produksjonsprosess kommer fra ressurser som ikke er knyttet til verdiskapningen i denne prosessen. I dette tilfellet var grunnrenten de perfekt tempererte norske fjorder, unike i sin verdi for oppdrett av laks.

Kommentar: Aslak Berge

Nå viser det seg at de norske fjordene ikke er så unike likevel. For 68 selskaper jakter nå finansiering for 84 landbaserte oppdrettssanlegg. Til sammen har de en teoretisk produksjonskapasitet på over 1,4 millioner tonn laks, fordelt på anlegg i 20 forskjellige land.

Det er en kø av selskaper som vil hente penger over Oslo Børs. At det innen to år er flere landbaserte enn sjøbaserte oppdrettere på børsen, er ikke utenkelig.

Samtidig varsler Kina bygging av en flåte på 50 oppdrettsskip, med en samlet produksjonskapasitet på 200.000 tonn fisk.

Nye måter
Når stort sett alle lakseproduserende land er avmålte til ytterligere volumvekst i sjøen, og politikerne synes å være mer interesserte i å skumme fløte av næringen enn å utvikle den, finner det globale markedet andre og nye måter å oppdrette laks på. Selv om disse nye produksjonsformene er noe dyrere enn tradisjonelt lakseoppdrett i åpne merder.

«All laks som kan selges vil bli produsert,» uttalte en gang Ole-Eirik Lerøy, som da var konsernsjef i Lerøy Seafood Group.

Han kan ha rett i det.

Lakseprisen i 2020. Kilde: iLaks

Temmelig nøyaktig 12 måneder etter grunnrentediskusjonen gikk inn i sin siste fase selges laksen under selvkost. På rekordtid har en gått fra gullrush til tapsbringende geskjeft. Fredag kunne iLaks rapportere om laksepriser mellom 36 og 39 kroner. Årets laveste nivå og flere kronestykker under break-even.

Mer på lager
Godt over 50.000 tonn laks ligger på fryselager, i Chile og Europa. Slaktevolumer, opprinnelig planlagt for salg før jul, er blitt forskjøvet for høsting inn i 2021.

Markedet er blytungt. Årsaken er covid-19, som har stengt ned reiseliv og restauranter, storkonsumenter av laks. Viruset illustrerer den rikholdige paletten av forskjellige risiki som kjennetegner denne næringen. Og den ser ikke ut til å bli friskmeldt med det første. Første halvår 2021 ser ikke ut til å bli en fest.

I en tid hvor pandemien har strammet inn både forretningsliv og bruttonasjonalprodukt over det meste av verden synes det å være mer presserende å legge til rette for næringsutvikling enn å beskatte den angivelige grunnrenten.