Havbruksnæringen kan både kutte klimagassutslipp og øke produksjon, sysselsette tusentalls flere ansatte og skape milliardverdier for Norge. Det mener Bellona er mulig med strategien «Bærekraftig Havbruk 2030».
– I disse dager kappes norske politikere om å forklare oss hvordan store milliardbeløp til oljeindustrien representerer en lenge lovet grønn omstilling. En brøkdel av dette kan virkeliggjøre den havsatsingen som store deler av det politiske Norge er enige om, sier leder for Bellonas Bio-program, Joakim Hauge, i en pressemelding.
Derfor lanserer Miljøstiftelsen Bellona nå «Bærekraftig Havbruk 2030», et strategidokument som vil ligge til grunn for stiftelsens arbeid med havbruksnæringen fremover. Dokumentet peker blant annet på potensialet som ligger i å dyrke arter på lavere nivå i økosystemet enn laks, som i dag utgjør 95 % av produksjonen i næringen.
– Vi kan realisere en massiv satsing på ny fremtidsrettet produksjon av tare og andre arter på lavere nivå i økosystemet. Slik produksjon vil ikke bare gi oss nye og bærekraftige kilder til biomasse, mat og fôr, det kan binde CO2 i stor skala og skape industri med tusenvis av arbeidsplasser langs kysten, sier Joakim Hauge.
«Bærekraftig Havbruk 2030» identifiserer betydelige utfordringer og muligheter for norsk havbrukssektor det neste tiåret.
– Nå legger vi frem strategien for hvordan en bærekraftig havbruksindustri kan vokse inn i 2030 og samtidig redusere sitt miljø- og klimaavtrykk, sier Joakim Hauge.
«Bærekraftig Havbruk 2030» retter fokus mot tre sentrale utfordringer og muligheter:
- Hvordan gjennomfører vi en betydelig reduksjon av klimaavtrykket fra norsk havbruk?
- Hvordan skal næringen redusere negativ miljøpåvirkning gjennom for eksempel rømming og plastavfall?
- Hvordan kan havbruksnæringen gripe mulighetene for økt og mer diversifisert produksjon?
Strategien viser Bellonas visjoner for utviklingen av norsk havbruk frem mot 2030, hvilke virkemidler som bør innføres, og nøkkelsatsinger for Bellonas videre arbeid. Dokumentet fremhever at det er avgjørende at næring og myndigheter raskt iverksetter den omstillingen som er nødvendig for å møte kommende endringer i markedet og skjerpede miljø- og klimakrav.
– Store ambisjoner for produksjonsvekst må ledsages av store ambisjoner på klima, og omfattende endringer i transport, fôr og produksjonsfasen i sjø. Det må også jobbes med andre miljøpåvirkninger, som rømming, lusebekjempning, dødelighet og tap i produksjon, slam og plastavfall, sier Hauge.
Han påpeker at utfordringene i havbruksnæringen også representerer en rekke bærekraftige vekstmuligheter det neste tiåret.
– Etablering av fôrproduksjon fra lokale, bærekraftige kilder med lave miljø- og klimaavtrykk vil kunne bidra til næringsutvikling og nye arbeidsplasser. Utnyttelse av ressurser på avveie som plastavfall og slam vil kunne gi nye inntektsstrømmer. Samtidig vil en målrettet satsing på å redusere rømming, luseproblematikk og dødelighet i produksjon kunne medføre betydelig økt lønnsomhet.
Norge har som mål å redusere utslippet av klimagasser med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent innen 2030. I strategien foreslår Bellona en betydelig satsing på dyrking av alger for karbonbinding og produksjon av mat, fôr og biomasse.
– Norsk oljeproduksjon er basert på å pumpe opp rester av 150 millioner år gamle alger, bruke energien og deretter slippe karbonet som har vært lagret ut i atmosfæren. En grønn omstilling må skifte fokus fra fossile alger til dagens, forklarer Hauge.
– Møtes utfordringene gjennom satsing på fremtidsrettet innovasjon, en proaktiv bransje med høye miljøambisjoner og myndigheter som legger til rette for bærekraftig utvikling, er vekstmulighetene for norsk havbruk frem mot 2030 betydelige, understreker han.
Miljøstiftelsen Bellona har gjennom flere tiår vært en sentral drivkraft i utviklingen av norsk havbruksnæring i mer bærekraftig retning. Nå utvikles engasjementet videre.
– Vi har i dag et omfattende samarbeid med aktører innen havbruksnæringen, et dedikert havbruks-team og et bredt erfaringsgrunnlag med å drive frem innovasjonsprosesser. Nå tar vi mål av oss til å være bransjens viktigste dialogpartner på klima, miljøpåvirkninger og nye lavtrofiske muligheter, avslutter Hauge.
