Ansvaret for Grieg Seafoods finansielle uføre ligger i glasshuset ved Vågen i Bergen.
Det var midt i fellesferien 2015. Men det var ikke fritt for at investorer og analytikere måpte da det ble kjent at Per Grieg, styreleder i Grieg Seafood, og hans familie, hadde stiftet sitt eget privateide oppdrettsselskap i Øst-Canada. Firmanavnet var ikke spesielt kreativt, Grieg Seafarms.
“Oppdrettsvirksomheten skal være på Newfoundland og Labrador. Et klekkeri i Marystown skal være klart for produksjon høsten 2018”, rapporterte avisen Southern Gazette.
“Prosjektet, med en investeringsramme på rundt 75 millioner canadiske dollar, vil kunne produsere minst 35.000 tonn fisk”, fremgikk det av artikkelen. Noen få måneder etter ble investeringsbudsjettet løftet til 250 millioner dollar.
Konkurrerende
Spesielt ryddig så det ikke ut. Grieg Seafood var for lengst etablert på den canadiske vestkysten. Skulle styrelederen starte konkurrerende virksomhet til det børsnoterte selskapet han og hans familie eide halvparten av? Eller var planen å selge dette til Grieg Seafood?

Tre år senere utdypet Per Grieg planene i Øst-Canada, herunder en omfattende satsing på storsmolt.
– Samlet tror vi på en revolusjon i kostnadsbruk. Det vil være en stor investering i startfasen, men samlet vil det bli betydelig billigere å produsere på denne måten, sa Grieg.
Han forklarte også hvorfor ikke det var børsnoterte Grieg Seafood som sto bak sastingen på Canadas østkyst:
– Det er ikke fordi dette er et prosjekt som Grieg Seafood ikke kan gå inn i, men fordi Grieg Seafood har mye annet å gjøre for øyeblikket.
Storhandel
To år etter skjedde det som de fleste observatører lenge hadde trodd: Grieg Seafood kjøpte satsingen i Øst-Canada fra Grieg-familien.
Det var ikke småtterier. Newfoundland-prosjektet hadde et oppdrettsområde større enn Færøyene, og besto av 11 sjølokaliteter og ett RAS-anlegg under oppføring. Prosjektet hadde et langsiktig slaktepotensiale per år på 30-45.000 tonn laks. Oppgjøret for handelen var 620,5 millioner kroner.
“Når fase 2 settes i gang, er det et potensiale for et tilleggsoppgjør på 930 millioner kroner, avhengig av volumer oppnådd første ti år,” het det i meldingen. 250 millioner av oppgjøret skjedde i Grieg Seafood-aksjer.

Ved første øyenkast så det ikke spesielt ryddig ut. Var dette en fair pris i en handel med kjøper og selger på samme side av bordet? Hvilke kalkyler var lagt til grunn? Ble minoritetsaksjonærenes interesser ivaretatt?
Grieg-familien hadde bevisbyrden for at dette var en gunstig transaksjon for de mange medaksjonærene i Grieg Seafood.
Ekspansjon
Under en kapitalmarkedsdag sommeren 2022, på serveringsstedet Flor & Fjære på en øy i Boknafjorden, dro Grieg Seafoods konsernsjef Andreas Kvame opp linjene:
– Vi sikter på 120.000-135.000 tonn innen 2026. Vi søker å være kostnadsleder i de regionene vi er engasjert. Volumveksten vil komme ved å utnytte eksisterende konsesjoner – og ta i bruk nye konsepter, sa han, og fremhevet særlig produksjon av post-smolt samt en radikal opptrapping på Newfoundland.
– Dette er et greenfield-prosjekt i Placentia Bay, sa Kvame, og fremhevet Newfoundlands nærhet til markedet i nordøstlige USA som en stor fordel.
I samtaler med analytikere og media etterpå var imidlertid Grieg-direktørene åpne på at storsatsingen i Øst-Canada ikke nødvendigvis var en gullgruve. Dette var beheftet med en viss risiko. Det var grunnen til at de ikke vokste kjappere. Selskapet hadde simpelthen ikke balanse til det.

Finansiell hjelp
Året etter slaktet Grieg den første fisken på Newfoundland. Vedvarende høye laksepriser til tross; de finansielle resultatene var ikke egnet til å imponere. Grieg var fortsatt milevis fra å være kostnadsleder – i noen av regionene de var engasjert.
Like før jul ble det klart. Grieg Seafood hadde slett ikke finansielle muskler til å kapitalisere opp en satsing på 30-45.000 tonn i årsproduksjon i Øst-Canada. De gikk ut med planer om å hente inn en finansiell partner. Ikke bare for Øst-Canada, men også for den gamle og vaklende satsingen i Vest-Canada.
Pengejakten, som har pågått i snart halvannet år, har vært resultatløs.
Denne jakten ble ikke gjort lettere av myndighetene i British Columbias gjentatte og flere ganger forskjøvne planer om å fase ut åpne merder. Siste løypemelding er 2029. Og det hjalp definitivt ikke med president Donald Trumps gjentatte trusler om straffetoll for canadisk eksport til USA.
Nå sitter Grieg Seafood altså igjen med en tapsbringende storsatsing i østkysten, som de ikke har penger til å gire opp, og en høykost-operasjon med kortvarig visibilitet på vestkysten.
Det ser ikke bra ut. Verken for Grieg-familien som solgte satsingen, Grieg Seafoods administrasjon, som kjøpte den, eller aksjonærene som nå betaler prisen for det som ser ut som et bomkjøp og en feilslått ekspansjonsplan. Prisen er høy og lett å beregne: Aksjekursen har falt med to tredjedeler siden kapitalmarkedsdagen i Boknafjorden i juni 2022.
