Norske oppdrettere satser stort over there som følge av produksjonstopp hjemme. Vi har sett det før.
På 1980-tallet reiste norske lakseoppdrettere i hopetall til USA og Canada for å starte opp lakseoppdrett. Lakseprisene var skyhøye, inntjeningen likeså. Verken Kapital og kunnskap var noen flaskehals.
Her gjaldt det å vokse.
Blant dem som reiste over dammen var Fridtjof Wiese-Hansen, eks-direktør ved Akvariet i Bergen, og oppdretterfamiliene Stolt-Nielsen og Ellingsen.
Aslak BergeDominans
De satset i USA, Alaska og særlig Canada. I 1986 kontrollerte 13 norskeide selskaper 60 prosent av Canadas oppdrettsproduksjon av laks.
Årsaken til at de reiste ut og prøvde lykken under fjerne himmelstrøk var at de ikke fikk lov til å vokse mer her hjemme. Stortingsflertallet mente at prinsippet «en mann en konsesjon» burde gjelde. Oppdrettere som allerede hadde mottatt konsesjonspapir fikk ikke flere.
Kapitalflukten og kompetanseeksporten var et direkte svar på politiske hindringer. Og den skapte konkurrenter til den da fullstendig dominante norske oppdrettsnæringen. Dagens lakseoppdrett i USA og Canada er tuftet på norsk know how og kapital.
Renessanse
Nå skjer det samme på nytt.
Denne gang er det ikke først og fremst Canada, men USA som er i fokus. Og det er ikke sjøoppdrett, men landbaserte anlegg som er på agendaen. Norskeide Atlantic Sapphire er allerede i full sving med å reise sitt enorme anlegg utenfor Miami, Florida. I dag kom nyheten om at Nordic Aquafarms satser i Belfast, Maine. Sammen har duoen planer om å rigge opp en produksjon på 123.000 tonn laks.
Driverne er identiske med 80-tallet. Selv ikke med tre næringsvennlige partier i regjering tillates nevneverdig volumvekst for norsk oppdrettsbransje. Først skal lusen knekkes, ja, nærmest utraderes fra faunen, før det åpnes for reell vekst her hjemme.
Utfordring
Lakselus er som kjent ikke et problem på land. Utfordringen for landanlegg har vært av bedriftsøkonomisk art – lønnsomhet.
Bevisbyrden er på deres side. Så langt er det ingen som har tjent penger på oppdrett av laks på land. Men dersom en virkelig tror en kan gjøre det, er det fullkomment logisk å satse i oversjøiske markeder (hvor en kan selge fisken med prispremie tilsvarende flyfrakt-kostnader) og satse stort.
I Donald Trumps USA blir da også nordmenn med dype lommer og vilje til å investere godt tatt i mot. Samtidig er etterspørselen etter laks i USA-markedet blant de hurtigst voksende globalt. Da blir en tung satsing på laks nettopp her enda mer logisk.
