– Gledelig at NINA-direktøren erkjenner at forskning «rigges»

Meninger
2220

Leder i FOLL Lutsivassdraget, Ernst Malmin, svarer NINA-direktør Norunn S. Myklebust.

NINA-direktøren åpner i sitt tilsvar til FOLL sin kronikk – «Er all villaksforskning sann» med å karakterisere «en del av kritikken som usaklig», og at den inneholder «mange feil». Det er rett at det var en feil. Oppdrettslaksen som ble satt ut i Imsa var ikke av Mowi opphav, men av Aquagenstamme. Hvilke andre feil og usakligheter det siktes til er mer uklart.

Det er derimot gledelig å se at vi stort sett er enige om hvordan forskning generelt sett finansieres, og hvordan lønnssystemet generelt sett er lagt opp. Direktøren erkjenner nettopp et av kronikkens hovedpoeng ved å påpeke at «slik er norsk forskning rigget», og «ikke noe NINA har funnet på».

Et av poengene med kronikken var nettopp å få frem at også ansettelsesbetingelser bør være kjent for å kunne vurdere kvaliteten på forskning. Sammenligningen med megleren som «ikke leverer», er i så måte lettfattelig for alle – som ikke vet noe om denne riggingen. De uinnvidde leserne vil enkelt kunne relatere seg til de negative følelsene hos en ansatt som over tid «ikke leverer» til forventningene. Eller, som ikke greier å «selge sin kompetanse og prosjekter i markedet» – som direktøren mer presist utrykker det.

De mulige negative effektene på den objektive og uavhengige forskningen denne usikre forskeren skal levere – er derfor universell, og ikke spesifikk for «NINAforskeren. En «våken» forskningsorganisasjon skal ha identifisert slike interne trusler. De skal jevnlig diskutere slike spørsmål på ledelsesnivå. Dette er for øvrig et sentralt krav i ISO 9001 sertifiseringen som NINA innehar. Det burde derfor vært enkelt for direktøren å dokumentere at slike forhold blir adressert med et referat fra kapittelet av «ledelsens gjennomgang for 2016».

Andre potensielle negative effekter «rigging» kan ha på forskningen skal også adresseres på samme måte. Heller ikke disse erkjennes i tilsvaret. Det burde være godt kjent at denne problemstillingen jevnlig debatteres. Både offentlig, og internt i forskerkretser. I avsnittet «Diversification of measures of success» i den internasjonale evalueringen direktøren viser til i tilsvaret – diskuterer også review panelet noe rundt dette viktige forholdet, men det gjør altså ikke NINA?

Det hadde vært interessant og sett dokumentasjonen NINA sitter på, ettersom dere påstår at «oftest skjer denne (fagfellevurdering) av utenlandske forskere». Jeg har alltid trodd at fagfellevurdering var en anonym prosess – bla. for å unngå habilitetskonflikter?

At det internasjonale forskermiljøet på villaks har begrenset størrelse vil fortsatt representere en habilitetsmessig utfordring, men er ikke nødvendigvis diskvalifiserende.

Direktøren virker dessuten å tillegge fagfellevurdering en ufortjent ekstra verdi? Det hevdes at konfliktfylte forskningsområder har et ekstra behov for fagfellevurdering. Det er vel da god grunn til å stille spørsmål, om vi kanskje må være ekstra årvåkne når vi vurderer kvaliteten på de utallige rapportene NINA publiserer om villaks og rovvilt – som ikke er fagfellevurderte?

Anslaget i artikkelen er feilaktig oppfattet til å være rettet mot forskningsstasjonen på Ims. Det er ikke korrekt. Vi er fortvila grunneiere som er meget bekymret for vassdraget vårt, inkludert den stengte adgangsporten Imsa! Utgangspunkt for vår kronikk er fundamentert i tvilsom kvalitet på flere av deres Imsa-publikasjoner. NINA er her relevante i så måte som premissleverandør for nasjonal og internasjonal villaksforskning.

Jeg kan ikke se at jeg har et «anslag» i kronikken, men «momentet» var det generelle spørsmålet hvorvidt «all villaks forskning er sann».

Sett med datidens øyne var nok mange av forskningsaktivitetene til NINA i Imsa relevante. Sett med dagens øyne – er kostnadene for miljøet i dag så store at verdien av forskningen i elva ikke lenger kan forsvares. Det er også tvilsomt om noen av aktivitetene i elva noen gang har vært «world class», men forskningsmulighetene lokasjonen har representert, har i verdenssammenheng vært «one of a kind».

Nåværende hovedaktivitet i elva – overvåking av sjøoverlevelse på kultivert Carlin-merket laks – er selvsagt ikke verdensledende.

Våre bekymringer for konsekvensen for de lokale laksefisk bestandene er gjentatte ganger dessverre avvist. NINA spiller alltid ut kortet om at det foregår «verdensledende forskning» på Ims – noe direktøren gjentar også her.

Det er for øvrig drøyt å gi inntrykk av at evalueringsrapporten fra 2011 har foretatt en evaluering, og deretter konkludert at NINA sin forskning på laksefisk er «world class».

Akvatisk avdeling får innledningsvis en kommentar; «is considered wold- class» med sin forskning på laksefisk. Selv om rapporten er internasjonalt publisert kvalifisere ikke dette som en review score.

For øvrig registrerte jeg at avdelingen i NINA som driver med fugl og landdyr fikk høyere score enn villaksavdelingen på evalueringsdelen i samme rapport.