– Gledelig at gytebestandene for villaks vokser samtidig med at oppdrettsnæringen vokser

Det er med stor spenning vi venter på trafikklys ordningen til oppdrettsnæringen. Men vi er sterkt bekymret for at avgjørelser tas på et feil grunnlag. Ny kunnskap har blitt dokumentert siden sist produksjonsområdene ble fargelagt og det er med stor begreistring vi ser at også Vitenskapelig råd viser at gytebestanden for Villaks øker samtidig som oppdrettsnæringen øker.

Et av våre fortrinn i Norge er den dugnadsånden vi har. Men da er det viktig at oppdretterne blir tatt med i utvalgene som skal gi sine råd til Fiskeriministeren. Dette får vi ikke lov til i dag, og dermed må hver enkelt region arbeide for sitt eget produksjonsområde.

Oppdretterne har forstått at vi må få ny og bedre kunnskap om villaksens vandinger i våre fjordsystem. Derfor er det gledelig at oppdrettere kan bidra faglige rapporter som viser at det er grunn til å stille spørsmål ved de oppleste sannheter som verserer i media. Dette kan kun bedres ved at Fiskerimyndighetene og oppdretterne arbeider i samme utvalg, slik som vi ser at fiskeri organisasjonene har fått til.

Vi mener det er spesielt tre viktige punkt som statsråden må ha et forhold til:

  1. Der er ingen sammenheng mellom gytebestandsutvikling av villaks og økningen i produsert mengde oppdrettslaks. Siden 2008 har det vært en jevn økning i gytebestanden. Det er ikke mulig å se noen sammenheng mellom økning i biomasse av oppdrettslaks og bestandsutvikling av villaks. I denne perioden har slaktevolumet økt cirka ti ganger.

Videre – på Vestlandet (PO3 og PO4) har det vært en sterk økning i tilbakekomsten av villaks i samme periode (fra 2008).

Kilde: Vitenskaplig råd for lakseforvaltning 2019

For oss ser det ut til at økningen i produksjon av oppdrettsfisk, særlig på Vestlandet, har vært positivt for villaksen. Her har beregnet tilbakekomst av villaks vært størst av alle regioner. Denne observerte utviklingen i villaksbestandene stemmer bedre overens med Veterinærinstituttets modell som viser mindre påvirkning enn HI sin modell. Før forvaltningen treffer tiltak som har stor negativ påvirkning for oppdretterne på Vestlandet, må forskerne bruke tid på å klarlegge hvorfor disse modellene er så forskjellige.

Der er ingen grunn til hastverk, siden vi ikke ser negative endringer i villakspopulasjonene.

2. PO4 har i dag dokumentasjon som viser at sentrale premisser brukt ved forrige trafikklyssetting var feil (undersøkelser som dekker ca 40 prosent av smoltproduksjonen i PO4). Telemetriforsøk gjennom flere år i viktige nasjonale laksevassdrag, viser at tid for utvandring og eksponering mot lus er svært forskjellige i forhold til tall som ble brukt i HI sin modell. Disse tallene må brukes når trafikklysvurderingen blir gjort nå i høst. Det er vanskelig å få sikret at denne nye kunnskapen blir brukt.

3. Oppdretterne må få større grad av medvirkning i trafikklysordningen. Man kan ikke forlange at næringen skal bidra aktivt til utredning og overvåking når vi sitter på sidelinjen mens de viktige beslutningene tas. Vi etterlyser et reguleringsutvalg der næringen sitter rundt samme bord som forvaltning og forskning når det skal settes trafikklysfarge.