Gjorde forsøk med laksesmolt i ulike vannhastigheter i RAS-anlegg. Dette fant forskerne ut

Nyheter
1414

Smolt i resirkuleringsanlegg vokser fortere ved økende strøm, men nå har Nofima-forskere også funnet ut at det er primært musklene, og ikke andre organer, som vokser når laksen svømmer i sterk strøm.

Det skriver Nofima på sine nettsider.

Målet med prosjektet ifølge Nofima var å finne optimal vannhastighet, eller strøm, for smolt i resirkuleringsanlegg. Basert på de siste forsøkene mener Nofima-forskerne optimal svømmehastighet for postsmolten er 1 til 1,8 kroppslengder.

Forskningen, som er et skritt mot mer kunnskap om laksens ytelse og velferd i lukkede anlegg, er gjort i senter for forskningsdrevet innovasjon, CtrlAQUA SFI, på Sunndalsøra.

Høyeste hastighet noensinne
Under forsøkene delte forskerne postmolt på 80 gram inn i grupper, som skulle svømme i tre måneder ved fire ulike vannhastigheter.

Forskerne ville teste hva som skjer med laksens fysiologi ved de ulike vannhastighetene, og om det er noen øvre hastighetsgrense. Vannhastighetene måles som kroppslengde per sekund.

Nofimas Gerrit Timmerhaus og Carlo Lazado. FOTO: Terje Aamodt/Nofima

Hastighetene som ble testet var 0,5 kroppslengde/sek (lav), 1 (middels), 1,8 (høy) og 2,5 kroppslengder/sek (svært høy).

2,5 kroppslengder per sekund er den høyeste hastigheten som er testet på laksesmolt til nå. I kommersielle resirkuleringsanlegg er i underkant av en kroppslengde per sekund mest vanlig.

− Den svært høye vannhastigheten testet vi ut fordi vi var interessert i den fysiologiske responsen til fisken, sier fiskehelseforsker Gerrit Timmerhaus i Nofima.

Timmerhaus mener at mye høyere vannhastighet enn dagens standard ikke er realistisk å innføre i eksisterende resirkuleringsanlegg i dag, for det krever spesialutstyr og sterke pumper å få så høy hastighet. Og han tviler på om det vil lønne seg selv om det gir økt vekst.

Vekst på land
Et av funnene i forsøket var at lav strøm ga lav kondisjonsfaktor, altså en lang og smal kroppsfasong, mens sterk strøm ga en relativt bredere fisk (høy kondisjonsfaktor).

Selv om man i produksjonen ønsker høy andel muskler og rask vekst, vet ikke forskerne hvordan akkurat denne laksen ville klart seg i vekstfase i sjø, og om laksen med lav kondisjonsfaktor ville kompensert med muskelvekst senere. Et funn fra tidligere forsøk i Nofima viste at høy strøm ga økt motstandsdyktighet mot sykdom.

Skjelltap
Laksen i sterk strøm svømte i stim, og det anser forskerne for å være tegn på at den optimerer energibruken. Skinnskadene som ble registrert var skjelltap og hemoroideflekker, og ikke skader som var direkte skadelig for helsa i seg selv.

− Basert på denne forskningen og tidligere forskning i Nofima, mener jeg det er optimalt for fisken å svømme i hastigheter et sted mellom 1 og 1,8 kroppslengder per sekund. Går man under en får man ikke utnyttet vekstpotensialet og opparbeidet sykdomsmotstand, og går man over 1,8 risikerer man å inngå kompromisser med helsen i fiskens barrierevev, avslutter Timmerhaus.

Bilder av muskelfibre hos postsmolt i lav strøm til venstre og veldig sterk strøm til høyre. Muskelfibrene var mindre og langstrakte i lav strøm og større og rundere i sterk strøm. FOTO: Carlo Lazado/Nofima