– Mindre og mindre av tiden vår nyttes til å ha fokus på det å tjene penger. Herunder det å røkte og drive en god og fornuftig produksjon. Dette er en utvikling som har gått over mange år, men som har akselerert på 2000-tallet. Og farten i utviklingen er så høy at jeg stiller store spørsmålstegn ved om vi i det hele tatt klarer å stoppe den, sier Søfteland til iLaks.
Søfteland er engasjert som konsulent og styregrossist i oppdrettsnæringen, som også har en fot innenfor olje- og gassektoren.
To drivere
– Det har vært to hoveddrivere i utviklingen. Det ene er en leverandørindustri som ønsker å få inn tjenester eller produkter i en næring og som bruker de kanaler de kan for å få endret regler slik at deres tjenester blir «obligatoriske». Den andre store driveren er forvaltningen og tildels kundesiden. Regler har over lang tid blitt strammet til, det har kommet nye regler, mens andre regler har blitt strammet til. Og det kommer krav fra kunder, nasjonalt eller internasjonalt, som strammer andre forhold ytterligere til.
– Fokuset på ryggdekning i form av å sikre seg er blitt så svært at det over tid vil strupe havbruksnæringen på lik linje som vi ser at det er på vei til å strupe olje- og gassnæringen. Alle ledd i verdikjeden skal sikre seg. Enhver operasjon, et hvert pålegg fra myndigheten skal sikres og dokumenteres. Når folk blir redde for å gjøre feil, så sikrer de seg enda mer, mener han.
Skjemavelde
Bergenseren har fått med seg det dype oljeprisfallet og den dramatiske utviklingen for en lang rekke med oljeserviceselskaper.
– I havbruksnæringen har vi etterhvert fått en skjemavelde-styring. Det vil si at det du ikke klarer å få inn på et skjema, det er det ikke verdt å drive med. Jeg ser oftere og oftere ledere i selskaper som i all hovedsak er opptatt av å lese skjema og statistikker fra produksjonen sin som i de fleste tilfeller ikke har noen ting med det å utvikle produksjonen på riktig måte, men mer for å overvåke at det ikke gjøres feil enn for å drive reell utvikling av produksjonen i bedriftene. Ledernivået og lederne fjerner seg mer og mer fra den praktiske hverdagen, og går mer og mer inn i den skjematiske hverdagen. Og dette smitter nedover. Vi er på vei til å havne inn i en retning hvor den praktiske kunnskapen og den praktiske dag til dag-kunnskapen underkjennes i henhold til den teoretiske og skjematiske hverdagen, understreker han.
Spiral
Han har, som de fleste andre, fått med seg den raskt stigende kostnadsinflasjonen for oppdrettslaks.
– Siden 2005/2006 har vi hatt en dramatisk kostnadsøkning i produksjonskostnad per kilo i Norge. I all hovedsak er den kostnadsutviklingen drevet av regler eller innstramminger av regler. Og for meg ser det ikke ut til at det er noen ende på dette dette i det hele tatt. Det er den samme tendensen vi har sett i oljeindustrien i mange år som de siste årene har skylt innover havbruksnæringen. Og vi ser også nå en forvaltning og et politisk system i Norge som i enda større grad skal nytte havbruksnæringen som en melkeku på den ene siden og ytterligere stramme inn regelverket på den andre. Som igjen fører til en akselerasjon i kostnadspiralen.
Søfteland mener denne utviklingen kan gi omfattende negative konsekvenser.
– Vi som har vært noen år i næringen vet at etter gode år kommer mindre gode år. Og når kostnadsnivået vårt har passert 30 kroner og er økende, så skal man ikke hatt mange timer med matematikkundervisning for å forstå at næringens robusthet i forhold til en nedside er betydelig svekket, fortsetter han.
Blåmandag
– Denne diskusjonen burde norske politikere og havbruksnæringen hatt i mye sterkere fokus enn det vi har hatt de siste årene. Hvis ikke vi nå tar lærdom av det vi ser i olje- og gassnæringen, så kommer norsk havbruksnæring og det norske samfunn til å få en blåmandag vi aldri har sett før, advarer Søfteland.
– Det verste som skjer når blåmandagen inntreffer, det er at vi ikke har kunnskapen og fokuset på det biologiske. Man begynner å skjære ned, og all erfaring viser at det man da må begynne å skjære ned på er forhold som omhandler den direkte produksjonen for all erfaring viser at det er ingen offentlige nivåer du kan skjære ned i henhold til. Det er kun de interne. Å skjære ned på det biologiske fokus i dårlige tider er det verste en bedrift kan gjøre. For det kaster deg inn i en spiral som man ikke kommer seg ut av igjen.
– En slik utvikling burde bekymret en hver lokal og statlig politiker i Norge i disse tider, hvor alle løper skoene av seg for å melke næringen ytterligere, avslutter Søfteland.
