Akvafuture hadde i 2019 et årsresultat på minus 22,8 millioner kroner.
«Virksomheten i 2019 har bestått i oppbygging av anlegg, etablering av driften og oppbygging av biomasse samt omsetning av fisk i FoU sammenheng. Resultatet ble påvirket negativt av en enkelthendelse på slutten av året med gjelleproblematikk knyttet til nyutsatt smolt som førte til økt dødelighet og følgelig en nedskriving av biomassen. Videre ble også deler av årets volum slaktet og solgt i en periode på høsten hvor prisene var under betydelig press som ga en lavere realisert pris enn hva som var budsjettert».
Slik forklarer styret i Akvafuture resultatsmellen i sin årsberetning, som iLaks har hentet inn. Styret forventer imidlertid en stadig forbedring av selskapets økonomi i årene fremover.
– Akvafuture driver med forskning og utvikling og har således en rekke forskningsprosjekter pågående. Dette koster årlig mange millioner. Vi har i 2019 eksempelvis brukt betydelige beløp på konvertering av slam til tørrstoff. Vi er her på rett vei, men ikke i mål. Utover dette solgte vi i fjor en betydelig del av vår produksjon til de laveste prisene som var iløpet av fjoråret, det vil si under 40 kroner. Dette svekket også vårt resultat. Overordnet er vi på rett vei og har sterk tro på at denne form for lakseproduksjon bør ha fremtiden for seg, skriver daglig leder Trond Otto Johnsen i Akvafuture i en e-post til iLaks.
I desember i 2018 fusjonerte for øvrig Akvadesign og Akvafuture med regnskapsmessig virkning fra 1. januar 2019.
Hverken lus eller rømming
Men ifølge Akvafuture var det null lus i lakseproduksjonen i 2019, og dermed var det ikke behov for behandling av fisken.
«Så langt styret er kjent er selskapet første aktør som samler opp store deler av sedimenterbart avfall, noe som reduserer utslipp til miljø betydelig i forhold til tradisjonelt oppdrett. Oppsamlet avfall benyttes til bioenergi. Selskapet har etablert dobbel sikring mot rømming og det har ikke forekommet rømming av fisk», skriver styret videre.
Drifter på tre lokaliteter
Ifølge årsberetningen fra styret har Akvafuture i 2019 fortsatt den omfattende og biologiske uttestingen av selskapets lukkede merdteknologi gjennom sine konsesjoner.
Akvafuture hadde ved årsskiftet tre FoU-tillatelser for storskala produksjon og testing, og to utviklingskonsesjoner. Selskapet drifter på lokalitetene Sæterosen i Brønnøy kommune og Andalsvågen og Hamnsundet i Vevelstad kommune.
«Selskapet har vært igjennom en periode med fokus på innovasjon og avdekke løsninger som åpner for en mer miljøvennlig produksjon av matfisk, men selskapet beveger seg stadig i retning av å også demonstrere den lukkede merdteknologiens økonomiske bærekraft», heter det i beretningen.
Selskapet har også søkt om oppdrett av laks med samme teknologi på Island. I tillegg har det gjennom datterselskapet Akvafuture AB vært undersøkt muligheter for lakseoppdrett i Sverige.
– Satsningen på Island er satt på hold inntil videre grunnet manglende avklaringer fra islandske myndigheter vedrørende nye konsesjoner. Sverige er også satt på hold, og her er det en lengre vei å gå før også lukkede anlegg kan benyttes, skriver Trond Otto Johnsen.
Les også: Akvafutures styreleder mener landbasert lakseproduksjon i Norge er «tull og tøys»
