Med teknologi hentet fra olje- og gassindustrien har Aqualoop designet en nedsenkbar havrigg som skal kunne produsere opptil 15.000 tonn laks i året og tåle stormer som overgår virkeligheten.
Den norske regjeringen har varslet at tre havområder skal utlyses for havbruk til havs: Norskerenna sør, Frøyabanken nord og Trænabanken. Områdene ligger langt til havs, og vinterstormer og kraftige havstrømmer gjør det svært utfordrende å operere der ute.
For å møte de tøffe forholdene har Aqualoop hentet inspirasjon fra olje- og gassindustrien, sier styreleder Håvard Wollan.
– Designet er hentet fra olje- og gassektoren. Hvis man tar vekk merdene rundt, står man igjen med en sentral søyle, et såkalt SPAR-design. Det er kjent som et av de mest sjødyktige og robuste designene for flytende stålkonstruksjoner, sier han til iLaks.
Han peker på at Norge har et unikt utgangspunkt for å lykkes med havbruk til havs.
– Vi har et fantastisk utgangspunkt. Vi har både den tunge balasten fra olje og gass, og lang erfaring fra norsk oppdrett. Når vi kobler disse to sammen, må vi jo bli verdensmestere på dette.
Les også: Utrors nedsenkbare enhet skal kunne produsere 2,4 millioner laks til havs
Her er Aqualoops styreleder Håvard Wollan (i midten) på SINTEFs havlaboratorium i Trondheim. Foto SINTEF.Skal produsere 15.000 tonn årlig
Aqualoops løsning kalles Aqualoop Big Dipper (ABD), og skal utvikles i flere størrelser. Basisversjonen, ABD500-HS18 Salmon, har et oppdrettsvolum på 500.000 kubikkmeter fordelt på åtte separate merder – såkalte «kakestykker».
En ABD500 vil typisk koste mellom 2,5 og 3 milliarder kroner, noe som gir en investeringskostnad på 160 til 200 kroner per kilo produksjonskapasitet. Dette vil være konkurransedyktig sammenlignet med landbasert oppdrett, mener Wollan.
ABD500 skal kunne romme opptil 3,5 millioner laks, med en årlig produksjon på rundt 15.000 tonn.
Den 160 meter brede og 95 meter høye riggen skal kunne forankres på 250 til 500 meters dyp – en dybde som passer godt med forholdene på Frøyabanken og Trænabanken, hvor havbunnen ligger på rundt 300 til 350 meters dyp, sier Aqualoop-sjefen.
I den midterste søylen er det planlagt fôrlager, kontrollrom og lugarer med plass til 15 personer, slik at mannskap kan bo om bord over lengre tid.
En unik egenskap ved ABD-designet er at merdene kan bevege seg opp og ned langs søylen i midten. Dermed kan riggen være i overflateposisjon, nedsenket posisjon under uvær, eller i vedlikeholdsposisjon der merdene løftes over vann, opplyser Wollan.
Merdene rundt skal kunne heves og senkes rundt den sentrale søylen, som vil inneholde blant annet fôrlager og mannskapslugarer. Illustrasjon: AquaLoopTestet i ekstremvær
En 1:50-modell av ABD500 ble testet ved SINTEFs havlaboratorium i Trondheim sammen med Moss Maritime.
– Normalt tester man for å se om ingeniørarbeidet holder. I vårt tilfelle stemte alt helt fantastisk, og vi trengte ingen endringer. Vi var veldig fornøyde, sier Wollan.
Modellen ble utsatt for tre uker med ulike værforhold – inkludert et scenario med bølger på nesten 40 meter, såkalt «HS20».
– Det er en type ekstremvær man egentlig ikke finner på jordkloden i dag. Men vi hører jo at global oppvarming kan gi mer ekstremvær, så vi ville teste det. Vi får håpe at sånne landkrabber som oss ikke er der ute under slikt vær, ler Wollan.
Tidligere i år annonserte Aqualoop også et samarbeid med offshore-giganten Saipem.
