Giganten «Tauroa» bløgger 600 laks i minuttet – iLaks blir med om bord

«Tauroa» er mer enn et skip. Med en bløggekapasitet på 36.000 laks i timen og enorme RSW‑tanker er den en flytende fabrikk som nå leverer direkte til Mowis foredlingsanlegg på Jøsnøya.

Verdens største bløggebåt, Napiers «Tauroa», ligger til kai ved slakteriet på Jøsnøya. Ombord er mannskapet i ferd med å losse den siste fisken fra tankene. Store rør er koblet til det knallgule skipet ved hjelp av kranene på dekk, og laksen pumpes fra de enorme RSW‑tankene – med kapasitet på opptil 750 tonn – og rett inn i slakteriet.

Vi stiger om bord mens prosessen pågår. På broen står kaptein Torgny Wagø, med blikket festet på konsollen foran seg.

– Denne konsollen bruker vi til overvåkning under lasting og lossing. Her har vi full oversikt, forklarer han, mens det spraker i walkietalkien.

Koordineringen mellom broen, slakteriet og mannskapet som opererer kranene er konstant.

– Mer av alt
«Tauroa» er mer enn et skip. Det er en flytende fabrikk og et hjem for mannskapet. Fra broen til fabrikken, fra maskinrommet til lugarene – alt er bygget for å håndtere enorme mengder fisk med høy presisjon og strenge krav til hygiene og fiskevelferd.

Skipet ble levert i mai, og Wagø forteller at han er svært fornøyd med skuten.

– Det har fungert veldig godt så langt. Selve bløggeutstyret er i utgangspunktet det samme som på den mindre «Taupiri» som ligger ved siden av oss, men her er det mye mer av alt. Lastekapasiteten og hastigheten er betraktelig høyere, sier han.

Til daglig er 13 personer i sving på «Tauroa», med lange 12‑timers skift gjennom hele uken. Etter fire uker med arbeid kan mannskapet nyte fire uker med fritid.

Les også: Kruttsterke marginer for Napier 

Bløgger 600 laks i minuttet
I midten av skipet ligger hjertet av «Tauroa» – fabrikken. Fabrikksjef Terje Olsen tar imot oss med et glimt i øyet.

– Jeg har valgt en hygienisk sveis, spøker han og stryker hånden over hodet.

Han tar oss med gjennom en vanlig lasteprosess.

– Vi fortøyer anlegget og starter lastingen i samarbeid med de som jobber på merdringen. Lasteslanger blir kastet ut i merden, og fisken pumpes inn i skipet og over på sorteringsbordene. Vi har ett forut og ett akter, der fisken sorteres etter størrelse. Eventuell utkastfisk, som rensefisk, fjernes her.

Fisken drives fra sorteringsbordene inn i bassenger med motstrøm, før den svømmer inn i bløggemaskinene. Her står 48 speilblanke Baader‑linjer klare til å ta unna nær 600 fisk i minuttet.

– Fisken svømmer mot strømmen og inn i en kanal, der en sensor registrerer den. Deretter får den et slag i hodet og et stikk i halsen som bløgger den, forklarer Olsen.

Han viser oss en skjerm full av tall og grafer.

– Her har vi all informasjon om maskinene. Vi kan se om noe er galt, eller om fisken kommer feil vei inn i en linje. Vi kan også regulere lastetempoet herfra. Det gir oss veldig god kontroll, og det gjør mye for fiskevelferden.

Strenge Mowi-krav
Etter bløggingen går fisken til et av de fire kontrollbordene på dekket under.

– Vi sjekker at all fisken er korrekt avlivet. Hvis en fisk mot formodning skulle være bevisst, kan vi kjøre den gjennom på nytt. Vi har nulltoleranse for levende fisk, sier Olsen.

Deretter går fisken videre opp stigetransportøren og inn i utblødningsrørene. Mowi har stilt krav om minst ti minutters utblødning. Til slutt havner den i RSW‑tankene, hermetisk lukket og fylt med UV‑behandlet vann nedkjølt til 0,5 grader.

– Vi har egne områder der vi tar inn vann, slik at vi vet at kvaliteten er god, forklarer fabrikksjefen.

Han understreker at bløgging gir bedre fiskevelferd.

– Du slipper å håndtere fisken så mye og påføre den unødig stress. Da slipper du også dødelighet under transport, ettersom fisken allerede er avlivet.

Renhold er en stor del av hverdagen.

– Det er veldig strenge krav til matproduksjon, så vi vasker mye, sier Olsen.

Tre hovedmotorer
Maskinsjef Ruben Strand leder oss ned til kontrollrommet.

– Her har vi styring på det meste: pumper, motorer og alt mulig annet, sier han.

Han advarer om lyden.

– Du må ta på deg ørepropper, for her durer det godt nede.

Det viser seg å være en underdrivelse. Lyden fra de kraftige motorene er øredøvende, og skroget vibrerer i takt med maskinene.

– Her har vi en Bergen diesel hovedmotor på 2880 kilowatt og to Volvo Penta motorer på 585 kilowatt hver. Det er ikke store greier, men det holder. Vi har en marsjfart på rundt ti knop, men vi kan gå opp til 14, roper Strand over støyen.

Til daglig er det mye vedlikeholdsarbeid, forteller han.

– Vi har skiftet noen deler. Det er mye vedlikehold, alt maskineriet må passes på. Vi styrer og holder på, sier maskinsjefen.

– God mat om bord
Bak styrhuset ligger lugarene og mannskapsområdene. Her er det køyer, egne toaletter, tv og skrivepult – med plass til 17 mann.

– De er veldig greie, men man er jo stort sett bare her inne og sover, sier Wagø.

Han smiler når han nevner kokken Kristian:

– Han lager skummelt god mat, ler kapteinen og slår seg på magen.

På «Tauroa» finnes det både stue, bysse og treningsrom – men sistnevnte er ikke skipperens førstevalg.

– Det er rommet jeg bruker mest, som du åpenbart kan se, flirer han.

Når vi forlater skipet, er lossingen snart fullført. Rørene kobles fra, og fisken fortsetter sin ferd inn i Mowis slakteri. Ombord på «Tauroa» gjør mannskapet seg klare for neste oppdrag – med verdens største bløggebåt som verktøy.

– Har levert i tråd med forventningene
For Mowi er «Tauroa» en viktig brikke i logistikken. Arthur Vartdal Midtgaard, Vessel Manager i Mowi, forklarer:

– De siste ti årene har Mowi gått mer og mer over på bruk av bløggebåt (stun & bleed). Det er et viktig tiltak for å øke transporteffektiviteten, redusere slaktekostnadene og bedre fiskevelferden.

Han legger til at Mowi er fornøyd med den korte innkjøringstiden til «Tauroa».

– Vi registrerer at den har levert raskt i tråd med forventningene.