Avanserte miljøovervåkningssystemer kan være i stand til å avsløre oppblomstring av giftige alger. NIVAs FerryBox-system har gjort relevante observasjoner i nærheten av områdene som nå er påvirket av de giftige algene i Nord-Norge.
Tusenvis av tonn oppdrettslaks dør i merdene i Nordland og Troms. I over to uker har den giftige algen Chrysochromulina spredd seg til flere oppdrettsanlegg. På bare få dager mistet næringen laks til en verdi av mer enn to milliarder kroner.
Algen som sprer seg blant oppdrettslaksen er svært giftig – og spørsmålet mange stiller seg er om situasjonen kunne vært oppdaget på et tidligere tidspunkt.
Svaret på det er ikke nødvendigvis «ja», men det finnes i dag systemer som er i stand til å indikere når det er stor fare for oppblomstring av giftige alger som Chrysochromulina.
Miljøovervåkning med FerryBox
NIVAs FerryBox-system for innsamling, analyse og presentasjon av oseanografi og vannkvalitetsdata benytter data fra sensorer montert ombord i rutegående skip for miljøovervåkning. Ferrybox-systemet måler som standard hvert minutt temperatur, saltinnhold, oksygen, klorofyll-a fluorescens og turbiditet på fire til syv meters dyp langs skipets faste rute. Dette tilsvarer en måling cirka hver 500 meter. Skipene har også muligheter for automatisk prøvetagning av vannprøver for videre analyse i laboratoriet.
Noen av skipene har også avansert utstyr for måling av blågrønne alger, havforsuring og sensorer på dekk for meteorologiske målinger.
Algeoppblomstring er altså noe av det FerryBox-systemet kan plukke opp. Ett av skipene med NIVAs FerryBox-system, er «Trollfjord». Skipet har ikke vært i noen av de fjordene som nå er påvirket av de såkalte dødsalgene, men systemet har gjort noen relevante observasjoner i området.
FerryBox-dataene fra «Trollfjord».Lavere saltholdighet og temperaturøkning
NIVA har ingen har konkrete observasjoner om hva som har skjedd i de berørte fjordene, men FerryBox-dataene fra «Trollfjord» viser at det har blitt lavere saltholdighet i vannmassene fra målingene 4., 8., og 14. mai og frem mot 19. mai. Det har også vært en rask oppvarming av vannmassene (1-3 grader). Begge deler er imidlertid en relativ vanlig utvikling på denne tiden av året, på grunn av økt tilførsel fra elver og sollys. Men med en slik utvikling, samtidig som det finnes Chrysochromulina i vannmassene, kan denne type giftige oppblomstringer forekomme.
Algene er med andre ord ikke bestandig giftige, men kan under bestemte forhold få store oppblomstringer hvor giften de produserer blir et problem.
NIVA planlegger å utstyre ytterligere ti skip med FerryBox-system de neste to årene, inkludert en ferge i Lofoten. Mindre, lokale ferger, samt arbeidsbåter ved akvakulturanleggene, kan også være kandidater for å få slike minisystemer installert.
Dagens infrastruktur, i tillegg til det som bygges opp gjennom det Forskningsrådet-finansierte NORSOOP-programmet, kan være viktige elementer i et varslingssystem. Mer avanserte systemer ombord i skip kan gi mer presis info.
Kartlegger alger med satellitt
NIVA har også lang erfaring med å bruke satellitt for å kartlegge algeoppblomstring. Allerede i 1988 brukte NIVA satellittdata til å spore vannmasser ved bruk av temperatursignal. Slik identifiserte forskere Chrysochromulina i vannmassene som beveget seg vestover langs Skagerrak-kysten.
– Satellittbilder kan varsle når det er stor algebiomasse (klorofyll), og modellering av havstrømmer kan gi informasjon om spredningen av en algeoppblomstring, sier seniorforsker Wenche Eikrem i NIVA.
Oppblomstringen i Nord-Norge har imidlertid vært mer utfordrende å spore i satellittbilder fordi biomassen har vært lav, men forskere på NIVA har arbeidet med bildene og klart å identifisere områder med forhøyet klorofyll.
