Forskningsinstituttet Norce advarte nylig om risiko for periodisk gassovermetning i avløpsvann fra mer enn 400 norske vannkraftverk. Kartleggingen og risikovurderingen som er gjort av Norce de siste årene er svært viktig for å kunne sette inn tiltak ved utbedringer og utbygginger av vannkraftverk. Det er nødvendig å sette i verk alle tiltak som kan eliminere risikofaktorer for våre truede laksebestander.
Kunnskap om gassovermetning i akvakultur
Risikoen for gassblæresyke er beskrevet i de første håndbøker om oppdrett av laks og ørret. Årsaken oppgis å være innsuging av luft eller varming av vann og symptomer beskrives både med fotos og tekst. Metoder for å lufte vannet er også beskrevet i de første lærebøkene, og luftere var installert på de første settefiskanleggene der man varmet vann. Det er stadig utviklet og investert store verdier i nytt utstyr for å ta ut den overmettede gassen, som for eksempel vakumluftere, for å sikre fisken et godt levemiljø. Et saturometer som var litt tungvint å bruke, var i starten det eneste måleinstrumentet for gasstrykk i vann. Etter hvert kom enklere målere på markedet som næringen har investert tungt i.
Gassovermetning har vært velkjent fra laksenæringens start og det er brukt store ressurser på tiltak og kontroll for å sikre fiskens velferd.
Kunnskap om kunstig gassovermetning i vassdrag
Risikoen for gassovermetning og medfølgende skader på villfisk i vassdrag har vært kjent i lang tid. Den fysiske risikoen for gassovermetning når luft tilsettes vann under trykk, er velkjent fysikk. Effekten av temperatur på vannets evne til å binde gass, er også velkjent. Dersom man pumper kaldt vann fra et fjellvann eller dyp innsjø ut i varmt overflatevann, er risikoen for overmetning tilstede.
I 1984 publiserte T. G. Heggberget en artikkel i Journal of Fish Biology (24; 65-74) om at fiskedød i Nidelva i 1978 var forårsaket av gassblæresyke. I 2005 ble det oppdaget akutt fiskedød i Skibotnelva. Oppfølgende overvåking viste periodevis kraftig totalgassovermetning. Episoder er beskrevet fra andre kraftverk som i Matre, Tafjord og Driva. Flere kraftverk har satt i verk avbøtende tiltak som reduksjon i bekkeinntak og jevnlig rensing av rister ved inntak.
I Norge finnes ingen grenseverdier for gasstrykk i vassdrag, mens man i Nord-Amerika har anbefalte verdier. Kanadiske miljømyndigheter anbefalte i guidelines fra 1999 et totalgasstrykk mellom 103 og 110%. I havbruksnæringen har anbefalingen vært aldri å ligge over et totalgasstrykk på 104-105%.
Har skader av gassovermetning på vill laksefisk gått under radaren?
Det er veldig bra at fokus settes på kartlegging og avbøtende tiltak i vannkraftanlegg for å redusere risiko for gassovermetning i vassdrag. Det er likevel underlig at en såpass velkjent risiko ser ut å være oppdaget ved tilfeldigheter, og at en har risikert flere tiår med unødvendig dødelighet på knappe villaksressurser i elv. Vi trenger tydelige anbefalte grenseverdier for gasstrykk i vassdrag med vannkraftverk samt en systematisk overvåking. Oppdrettsnæringen har lang erfaring med tåleevnen for gassovermetning på ulike fiskestørrelser, og det vil være naturlig at denne erfaringen vektlegges dersom grenseverdier for totalgasstrykk skal settes i norske vassdrag.
