Det 4.000 tonns fryseskipet Alma av Limassol ligger fortøyd ved kaien til Pelagos i Fuglafjordur. Lenger borte fører en rødmalt ringnotsnurper inn nyfanget og sprellende makrell i det store konsumanlegget.
Sjelden
– Det tok seks måneder å bygge dette anlegget. Vi bygget det fra scratch. Da får en det som en vil. Det er state of the art. Det er ganske sjelden i pelagisk industri, påpeker Odd Eliasen til iLaks.
Les også: – Vi har ledig kapasitet
Malen blant konsumanleggene her på Færøyene, og ved andre steder rundt Nordsjøbassenget, er stegvis utbygging – og endring og flikking på eksisterende bygningsmasse.
Eliasen er administrerende direktør i Havsbrún, som eier 30 prosent av Pelagos. Havsbrúns kombinerte fiskemel- og fôrfabrikk ligger like ved. Denne bruker avskjæret fra Pelagos i sin produksjon av mel og olje.
Det er høyt etterspurt vare. Her går ingenting til spille.
Les også: – Vi skal ikke produsere norsk standard laks på Færøyene
Makrellen bløgges, sløyes og skylles. Den sendes videre opp de rulletrapplignende konstruksjonene inn til veiing og fordeling, for deretter å transporteres til fryseriet.
Verdikjede
Fryst makrell veies og pakkes i gule og grønne plastposer.
– Fargene er bestemt av vekten, forklarer Eliasen til iLaks.
Fiskekassene dras videre gjennom transportbåndet. De pakkes i grå kartonger med Pelagos’ logo. Disse legges så på paller, og føres over i det ventende fryseskipet.
Skiftende sesonger
– Når det er høysesong på fôr, er det lavsesong på mottak av pelagisk fisk. Da kan vi overføre mannskap fra en fabrikk til en annen, forteller Eliasen.
– Det er et ganske stort fortrinn for oss, siden vi slipper å permittere. Da er det også lettere å holde på flinke folk, sier han videre.
Stort sett alle som arbeider på Havsbrúns og Pelagos’ anlegg i Fuglafjordur er lokale folk.
