Havbruksnæringen er hovedbærebjelken for arbeidsplasser og verdiskaping langs Trøndelagskysten. Kommuner, fylket, leverandørindustrien og utdanningsmiljøene er tett knyttet til aktiviteten i næringen. Derfor ble jeg overrasket over statsbudsjettet til regjeringen, som legger opp til endringer i rammevilkårene uten å sikre at de er forutsigbare, forståelige og helhetlige for næringen.
Stortinget ble i vår enige om å gå videre med en samlet oppfølging av havbruksmeldingen. Budskapet var tydelig: Reguleringene i havbruket må ses i sammenheng, utredes og høres samlet før nye tiltak innføres. Derfor reagerer mange nå når en egen tapsavgift løftes inn via statsbudsjettet – løsrevet fra helheten. Det skaper usikkerhet for bedrifter som planlegger investeringer med lang horisont, og for kommuner som skal legge til rette for aktivitet og bosetting.
Enkeltgrep utenfor helheten gir tre problemer.
For det første svekker det tilliten til den politiske prosessen. Når Stortinget ber om helhet, må det levere på helhet – ikke regulering i småbiter.

For det andre frykter mange at det vil øke byråkratiet. En separat tapsavgift nå vil utløse nye rapporterings- og kontrollspor uten at vi vet hvordan den spiller sammen med øvrige virkemidler for fiskevelferd, miljø og produksjonskapasitet.
For det tredje risikerer man treffe skjevt. Virkemidler må utformes slik at de faktisk forbedrer fiskehelse og miljø – ikke bare legger en ny kostnad på toppen av et allerede komplekst regime.
La det være helt klart: Jeg ønsker et sterkt miljø- og velferdsregime for havbruk. God drift, lav dødelighet og teknologiutvikling er i næringens og samfunnets interesse.
Men nettopp derfor må tiltak utredes og besluttes samlet, slik Stortinget bestemte før sommerferien.
Det er allerede foreslått i Stortinget at normprisordningen for havbruk skal avvikles så snart som mulig, og det er pekt på at det i praksis finnes et flertall som ønsker å fjerne ordningen. Likevel står ordningen formelt ved lag fordi det ikke har vært flertall i en votering ennå.
Dagens modell skaper unødvendig byråkrati og kan i praksis gi skatt på inntekter som ikke er reelle. Dette er etter mitt syn ikke holdbart videre. Dette bør derfor inn som et krav i de pågående budsjettforhandlingene: Normprisen må avvikles, og beskatningen må ta utgangspunkt i faktiske priser i markedet.
Min oppfordring til Stortinget er enkel: Hold fast ved forlikets intensjon. Send forslaget om tapsavgift tilbake til regjeringen for behandling sammen med den helhetlige oppfølgingen av havbruksmeldingen.
Slik skaper vi bedre forutsigbarhet rundt investeringer i teknologi, bedre fiskevelferd og lavere klimaavtrykk – og vi styrker legitimiteten til de virkemidlene som faktisk virker.
Havbruksnæringen er viktig for Trøndelag og for Norge. Den fortjener et sammenhengende og forutsigbart rammeverk for å utvikle seg i årene som kommer.
Fylkeskommunens bidrag er å legge til rette for samarbeid og felles retning i utviklingen av havbruksnæringen. Sammen med Sjømat Norge Havbruk Midt har fylkeskommunen derfor tatt initiativ til et veikart for en bærekraftig utvikling av havbruket i Trøndelag. Arbeidet skal samle aktører fra næring, forskning og forvaltning om konkrete mål og tiltak for miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft.
Fylkestinget vedtok i desember 2024 å bevilge 1,5 millioner kroner til dette arbeidet som en del av den regionale strategien for verdiskaping. Oppdraget er lagt til NTNU Samfunnsforskning i samarbeid med SINTEF Ocean. Slik bidrar fylkeskommunen til å samle kunnskap, ansvar og vilje til å utvikle Norges viktigste eksportnæring videre på kysten vår.
Lykke til med forhandlingene!






