Slakter for fullt igjen etter to års stans

Egil Kristoffersen og Sønner investerer i nye bygg og flåte.

Etter to år med liten aktivitet ved slakteriet til Egil Kristoffersen og Sønner i Jennskaret, har de hatt en hektisk vår med full drift igjen. Daglig har de 22 ansatte vært i sving med å slakte og pakke 50 tonn laks.

Nå har de tatt en velfortjent ferie.

Oppstart slakteri
I 2015 fikk selskapet ILA-utbrudd, som gjorde at de måtte slakte ut alle sine lokaliteter. Det førte til en lang periode uten drift i slakteriet.

– Vi har hatt lite slakting de siste par årene, og kun to måneder med slakting i fjor, ettersom vi ikke hadde fisk å slakte ut. Det var derfor litt spesielt å starte opp igjen etter å ha vært uten drift så lenge, sier daglig leder Eva Kristoffersen til iLaks.

Situasjonen gjorde at de omskolerte tre av sine ansatte i slakteriet til operatører på flåtene og servicebåtene, for å kunne holde på dyktige ansatte legger hun til.

– Vi har hatt en svært stabil arbeidsstokk over flere år, der fem ansatte har jobbet her mer enn 20 år. Vi har dessuten drevet og utdannet de ansatte, og alle har nå fagbrev. I tillegg har operatørene på fartøyene våre ROC-kurs.

Oppstarten av slakteriet og mer omfattende vedlikeholdssystem på fartøyene har gjort at de har måtte øke bemanningen med ti nye ansatte i år. Foruten fem nye arbeidere i slakteriet, har de økt administrasjon med to personer, driftsleder i slakteriet og biologisk ansvarlig.

I tillegg har de ansatte teknisk leder for sertifisering og kontroll av vedlikeholdssystemet til selskapets fartøy, etter at det er kommet nye lover for båter mellom 8 og 24 meter.

Tettere oppfølging
Bedriften har 13 operatører og røktere ute på sine fartøyer og flåter, og har kapasitet for å ta inn lærlinger og elever i utplassering. At Sortland videregående skole har satset på akvakulturutdanning er Kristoffersen svært positiv til.

– Det har vært svært bra med videregående skole så nært, der både vi, Eidsfjord og Nordlaks er flinke til å ta inn lærlinger.

Hun legger til at de dessuten har mye pågang om læreplass innen mekanikerfaget, men må dessverre avslå håpefulle søkere ettersom de ikke har fagansvarlig innen faget. De har imidlertid elever fra mekaniske fag som er utplassert en dag i uka, der de får opplæring i vedlikehold av båt og flåte. Men Kristoffersen savner tettere oppfølging fra skolene.

– Vi er fornøyd med å ha elevene her, men det er en omfattende læreplan og mange fagfelt de skal gjennom. Og vi savner en bedre oppfølging og veiledning på arbeidsoppgavene fra skolene.

Investeringer
Det familieeide selskapet har gjort betydelig investeringer det siste året. Ny servicebåt er på plass og i drift, og ny fôrflåte er i anmarsj. Fôrflåten, som er på 600 tonn, er levert av AKVA Group og skal være visningsflåte under Aqua-Nor i august. Nå skal de i gang med å sette ut ny smolt, fra selskapets eget settefiskanlegg Nordland Akva i Meløy.

Nå planlegger de å bygge nye lokaler i Jennskaret, som skal inneholde administrasjon og notbøteri, og venter kun på at arealplanen revideres av Bø kommune. Går alt etter planen er de i gang allerede i august.

– Vi har behov for nye lokaler, ettersom vi får flere ansatte og trenger mer plass. Derfor investerer vi et sted mellom 50 og 100 millioner i nytt bygg.

Bedriften har eget Veritas-godkjent notbøteri, som ligger vegg i vegg med slakteri og dagens administrasjonsbygg. I

følge Kristoffersen er aktiviteten og utstyret i ferd med å vokse ut av bøteriet.

– Det er viktig å ha areal å drifte på. Vi trenger bedre arbeidsvilkår, både flere ansatte i spesialister og røktere på fartøyene og i arealer. Det er viktig å ha areal å drifte på, for å ha større fokus på fleksibilitet i driften. Slakteriet må ha stabil tilgang på råstoff, for å støtte opp om arbeidsplassene på land.

Betalingsvillig
Laks fra selskapets lokaliteter i Vesterålen og Meløy er en etterspurt vare, og eksporteres i dag til 42 land verden over, med England og Spania som to av de viktigste markedene.

Deres tredje største marked finner vi Hong Kong, med en eksport på 1.000 tonn stor laks.

Selskapet kan også påberope seg å være Global G.A.P-sertifisert, noe som gir ekstra anerkjennelse i det globale markedet.

– Selv om prisen er blitt høyere, har ikke produksjonen økt. Den har vært stabil over tid. Laks har gått fra å være en hverdagsfisk til mer luksus produkt, og vi ser at det er blitt mindre fisk i de etablerte laksemarkedene. Derfor må vi finne mer betalingsvillige markeder, fordi vi faller ut av de etablerte markedene, forklarer Kristoffersen.

Hun legger til at de får mange hyggelige ord fra kunder over hele verden når de er på reise:

– Kundene foretrekker pakkenummer i stedet for logo, og mange kunder kjenner igjen vårt pakkenummer og vil hilse på når vi besøker messer og markeder.

Røykelaks
De siste fem-seks årene har selskapet også produsert røykelaks fra eget røykeri. Laksen håndskjæres og tørrsaltes etter en gammel Vesterålsoppskrift, og røkes med skikkelig røyk.

Kristoffersen forteller at det var en lang prosess med Mattilsynet, slik at røykelaksen fra Jennskaret kunne få Matmerk-godkjenning.

Det gjør at de kun kan selge laksen innen en radius av 100 kilometer. Selv om det årlige volum er begrenset til ti tonn ferdig røkt laks, og produksjon og salg har sine topper rundt jul og påske, er det et populært produkt som besøkende og lokalbefolkningen i Vesterålen kan nyte godt av.

Godt samarbeid
Våravlusningen ved selskapets lokaliteter var dessuten meget vellykket, og i alt ble 3.300 tonn fisk avluset. En effektiv og skånsom avlusing gjorde at de mistet kun 164 fisk av i alt 1,45 millioner fisk, på deres tre lokaliteter.

Selskapet har denne gangen brukt hydrogenperoksid under avlusningen, noe de ikke har tatt i bruk på 25 år. Det ga 100 prosent uttelling på kjønnsmoden hunnlus på nesten alle enhetene.

– Det ville gitt best mulig resultat som behandlingsmetode, noe også tester viser. Vi bruker ikke metoder som gir resistent lus, men som gir skånsom avlusing, og som tidsmessig er gjennomførbart i perioden avlusingen er fastsatt.

De gode resultatene fra avlusning er også et resultat av samarbeidet mellom oppdretterne i regionen og Vesterålen Fiskehelse. Et samarbeid hun har stor tro på også i framtiden.

– Det har vært et veldig bra samarbeid mellom de lokaleide oppdrettsselskapene i Vesterålen og Sør-Troms og fiskehelsetjenesten, for å koordinere brakklegging, avlusing og behandlinger. Jeg håper vi kan fortsette samarbeidet, at alle oppdretterne er med å bygge opp under den kompetansen som finnes i fiskehelsetjenesten, og at vi er enig i den felles strategien for å bygge opp Vesterålen som havbruksregion, uttaler hun helt til slutt.