Frykter svovelbakterier mer enn noe annet

Nyheter
642

Episoder med stor fiskedød i RAS-anlegg viser at intensivt oppdrett krever ny kompetanse i mikrobiologi. Dannelse av giftige gasser er imidlertid ikke noen nytt, det er velkjent innen oljebransjen.

En rekke tilfeller av fiskedød i RAS-anlegg viser at næringen står overfor nye biologiske utfordringer. Høy grad av resirkulering setter vannkvaliteten under press, og bygging av RAS-anlegg krever derfor kompetanse på mikrobiologi. For å sikre trygg gjennomføring av RAS-prosjekter har Sterner hentet hjelp fra oljebransjen.

– I en del RAS-anlegg har det blitt dannet svovelgass, som oppstår fra naturlige sulfatreduserende bakterier. Gassen kan bygges opp i bakteriebelegg innvendig i anlegget over tid. Under gitte forhold slippes gassen løs, med det resultat at fisken dør umiddelbart, forteller Anthony Dinning, som leder Sterners avdeling for vannkvalitet i RAS-systemer.

Oljebransjen
Dinning har doktorgrad i mikrobiologi og har i tyve år arbeidet med å forebygge uønskede bakterier i industrien. Han har også bistått oljeselskaper med å unngå gassdannelse i oljereservoarer.

– Oljebransjen bruker sjøvann for å holde trykket oppe i reservoaret. Om sjøvannet ikke har riktig kvalitet vil bakteriene blomstre, forringe oljen og ødelegge ressursene. Denne kompetansen bør oppdrettsbransjen kunne dra nytte av, forklarer Dinning, som for to år siden fikk jobben med å kartlegge flere RAS-anlegg, nettopp for å se på risikoen for gass-dannelse.

– Sterner har ikke hatt noen tilfeller. Alt tyder på at riktig design og god vannbehandling har sørget for det. Som leder for Sterners avdeling for vannkvalitet, er min jobb å sørge for at det heller ikke kommer til å skje, sier Dinning i en pressemelding.

Etterspørsel
SRB finnes både i ferskvann og sjøvann. Selv om det er lavere sulfat-konsentrasjoner i ferskvann, vil SRB kunne bygge opp store mengder sulfid over tid. Dette gjør at en del operatører tror de ikke trenger de samme rutinene i drift av systemer ved bruk av ferskvann. Dette er en falsk trygghet og  kan resultere i økt risiko for gass-relaterte hendelser.

– Det er umulig å hindre at bakteriene får tilgang til anlegget. I sjøvann er det mer sulfat, men å fjerne det ved for eksempel å bruke membraner øker ikke sikkerheten. Sedimenter kan også være grobunn, dersom disse løsrives og gassen går over i vannfasen vil dette kunne medføre fiskedød, forklarer Dinning.

Øyvind Aaleskjær, leder for akvakulturavdelingen til Sterner. Foto: Sterner

Industrielt
Bygging av RAS-anlegg har de siste årene økt voldsomt og Sterner opplever en stor etterspørsel. I Norge bygges særlig post-smolt anlegg for laks, mens det i utlandet dreier seg om alle typer fiskearter. Man har fått en rekke henvendelser fra nye aktører i Europa som har planer om å bygge RAS.

– De går oss etter i sømmene. Det er ikke nok at vi har bygget RAS anlegg i tyve år, de ser etter industrikompetanse og er opptatt av hvor mange ingeniører og hvilken CV de har, i vår organisasjon. De spør også om våre bioreaktorer og løsninger i vannkjemi, sier Øyvind Aaleskjær, som selv kommer fra stilling i Cowi som rådgiver for oppdrettsnæringen. For et år siden ble han sammen med Stian Johnsen hentet til Sterner fra fra Schlumbergers olje- og gassavdeling.

Kompromisser
Mens utenlandske kunder gjerne vil ha ferdige løsninger opplever Aaleskjær at de norske har særskilte ønsker, både på funksjon og dimensjonering av anlegget.

– Tyve års erfaring ligger innbakt i Sterners teknologi. Å endre for eksempel på kar-geometrien betyr at energibehovet endres, med konsekvenser for vannkvaliteten, tørrstoff-andelen i avløpsslammet, behovet for lufting og betingelsene for biofilteret og så videre. Vi har redusert biofilterne til nesten en fjerdedel av volumet som for tyve år siden. Energibehovet er halvert, og vi oppnår bedre slam. Alle deler spiller sammen. Derfor kan kompromisser koste dyrt, sier Øyvind Aaleskjær, leder for akvakulturavdelingen til Sterner.