Det nærmer seg 1. juli. Fremdeles er det mye som ikke er plass for den nye prisrapporteringen.
Som en konsekvens av vedtaket av innføring av grunnrenteskatt på havbruk, ble det bestemt at det skulle etableres et normprisråd fra 1. juli i år. Prisrådet kan fastsette skatteavregningspriser, herunder norminntekter og normkostnader.
Havbruksselskapene er i den forbindelse pålagt å rapportere detaljerte opplysninger om sine salg og kostnader gjennom to ulike prisoppgaver, som nylig er bestemt av Finansdepartementet.
Under en uke før innfasingen av Prisrådet er det mye som er uavklart. Sjømat Norge har sendt brev til finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og meldt fra om trykket stemning i næringen.
Advarslene slo til
Interesseorganisasjonen har lenge advart mot regjeringens skattemodell, skattenivå og prosess. De har pekt på farene ved å innføre en modell som ikke er tilpasset havbruket, som beslaglegger investeringskapital, åpner for systematisk feilbeskatning og skaper et byråkrati både for staten og for selskapene.
Det er fagsjef Martine Werring-Westly som har ført brevet i pennen, sammen med administrerende direktør Geir Ove Ystmark.
– Det er en betydelig frustrasjon i havbruksnæringen over regjeringens skattemodell, skattenivået og prosessen. Vi har advart fra dag én mot å innføre en skattemodell med tilbakevirkende kraft som ikke er tilpasset havbruket, som beslaglegger investeringskapital, åpner for systematisk feilbeskatning og skaper et enormt byråkrati, forklarer Werring-Westly til iLaks.
– Disse advarslene har dessverre slått til og det mener vi finansministeren må være klar over, fastslår hun.
Martine Werring-Westly. Foto: Sjømat NorgeLovet skjemakutt på Hurdal
De fastsatte prisoppgavene krever at havbruksselskapene manuelt legger inn en rekke opplysninger i nettskjema fra hvert enkelt salg. Salgets sammensetning gjør at samme salg kan generere flere skjemaer.
– For at Prisrådet skal få informasjon, har Finansdepartementet nylig fastsatt prisoppgaver. Dette er lange elektroniske skjemaer som alle oppdretterne manuelt må fylle ut for hvert enkelt salg. Vi har beregnet at det er om lag 130.000 transaksjoner i året og dette fører til en betydelig administrativ byrde og kostnad for selskapene, påpeker fagsjefen, som legger til:
– Regjeringen har i Hurdalsplattformen en målsetning om å redusere kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlig skjema med 11 milliarder kroner innen 2025. Denne målsetningen støtter næringen fullt ut, men med dette kravet går finansministeren i helt motsatt retning.
Vil ikke ha overformynderi
Fagsjefen tror at det siste næringen trenger er et byråkratisk organ som skal fastsette teoretiske inntekter og kostnader.
– Nå skal i tillegg Prisrådet begynne å sette priser fra 1. juli. Havbruksnæringen ønsker ikke et eget organ som skal bestemme hva de skal skatte av, men legge sine faktiske inntekter og utgifter til grunn. Det gjentar vi til statsråden, opplyser hun.
– Hva er forventningene til svaret fra Vedum?
– Vi forventer at Vedum tar dette på alvor. Havbruksnæringen bør skatte av sine faktiske inntekter. Vi forventer at finansministeren rydder opp i det skjemaveldet han nå har pålagt havbruksnæringen, svarer Werring-Westly.
