Fruktbare utfordringer for Nordlaks Smolt

Satser på opplæring i bedrift.

Øivind Skjevling var prosjektleder for utbyggingen på Innhavet fra 2016, Da ble han hentet som administrerende for Nordlaks Smolt i januar 2019. Sentralt i etableringen av det nye RAS-anlegget, var også driftsleder Torstein Gaard (39), som startet ved anlegget tilbake i 2008, som nyutdannet fiskehelsebiolog.

– Produksjonene har så langt godt overraskende godt. Jeg hadde trodd vi skulle få flere utfordringer, for dette var jo for oss ukjent. Vi hadde ingen erfaring med drift av RAS-anlegg. Anlegget prosjekterte vi selv, så vi kjenner det godt, og det er en fordel. Det sitter mye detaljkunnskap i staben, sier Gaard.

– Det er blitt en helt annen arbeidsplass i dag. Da jeg startet, var det også et slags generasjonsskifte. Etter hvert var vi fem unge karer som holdt drifta her, som på en måte ble en vennegjeng. I dag er vi langt større med totalt 50 ansatte i Nordlaks Smolt.

15 i svangerskapsperm
Til tross for det høye antallet ansatte, er det lite folk å se, både på kontorer og ute i produksjonen. Selv om det er ta tampen av ferien, er det også andre grunner til at det er mindre folk her enn normalt.

– Vi har enormt mange som har fått mange unger, spesielt i Nordlaks Smolt. Her er det hele fem ut i fødselspermisjon. De siste tre årene har det vært drøyt 15 ute i svangerskapspermisjon. Det er absolutt en positiv sak at de får barn, selv om det er en utfordring å fylle stillingene, smiler Skjevling og Gaard fornøyd.

Med seg i produksjonen, har Gaard en nestleder og en stab på 11 personer. Akkurat nå er de i ferd med å gjøre seg ferdig med vel to uker med vaksinering av tre millioner smolt, som skal settes ut i løpet av oktober.

200.000 stikk om dagen
Med nyt RAS-anlegg, kom også en ny vaksineringsmaskin på plass. 200.000 fisk får sitt stikk i løpet av dagen. Prosessen overvåkes nøye av Guro Ørnhaug (26) fra Steigen, og Asbjørn Aasebøstøl (24) fra Kjøpsvik. Her sjekker de at innsiget av fisk blir rett inn i vaksinasjonssystemet, der den fem-komponents vaksinen, Alpha Ject 5-3, settes.

– Man må følge med å være på hugget når vi kjører maskinen. Er vi ikke det kan det gå galt med overfylt system, eller annet, forteller de to. Fisken som er opp mot 100 gram, splittes i to ulike størrelser, som skal fordeles jevnt i karene etter vaksinering, forklarer de to.

Tove Solberg (17) fra Hamarøy, startet som lærling for ett år siden, og med har hun tre år igjen før fagbrevet kan deles ut.

– Jeg syns dette er en skikkelig interessant jobb. Fikk lyst å prøve meg her, også fordi jeg hadde hørt så mye bra om det å jobbe her, sier Solberg. Karine Eilen Mørsvik, fra Mørsvikbotn har sin samboer på jobb ved anlegget i Sørfold. Hun forteller hun startet for ett drøyt år siden som renholder, men er nå i gang med opplæring som røkter.

– Jeg har tidligere i dag vært på vaksineringsmaskinen. Nå skal jeg legge inn tall i systemet, det er viktig å få rett antall, men ikke minst hvilken fisk som havner hvor, sier Mørsvik. Alle de fire som er i produksjonen denne dagen er lokale ungdommer. Dette er viktig for Nordlaks Smolt.

– De fleste kommer fra nærområdet. Det har vært en strategi med lokal rekruttering. Vi har et spesielt ønsket å drive opplæring i bedrift, som gir fagbrev til slutt. Sju til åtte ansatte har vært gjennom dette løpet, og nå i dag har vi én av dem aktiv i jobb her, sier Gaard.

Lærer mens de går
Det har jo vært veldig mye opplæring, både for meg selv og andre i staben. Selv har jeg måtte lære mye selv. Det var jo ikke så mye å hente kunnskap om å drive RAS-anlegg fra andre steder, særlig når vi har prosjektert og bygget dette selv, sier han.

– Anlegget her på Innhavet er helt unikt. Alle er jo forskjellige, hvordan det er bygd opp med fiskelogistikk. Det er ikke standardiserte settefiskanlegg, så du må lære deg å drive sitt eget anlegg, sier Torstein Gaard.

Driftslederen viser videre vei gjennom anlegget. Her er utallige lange korridorer, som de har vurdert å kjøre konkurranse løp, hvem hos Nordlaks er best på 60-meteren, forteller en smilende Gaard. På fôrlageret står sekker pent plassert etter type og leverandør. Anlegget på Innhavet har konsesjon på bruk av 2.400 tonn fôr.

– Som regel ligger vi noe under det, gjerne i overkant av 2.000 tonn årlig. Vi bruker tre typer fôr, EWOS startfôring, Skretting i mellomfasen, mens det er BioMar som leverer det siste måltidet. Nå er det viktig å få fôret fisken så stor som mulig til neste utsett, sier driftsleder Torstein Gaard. Denne uka kommer neste rognlevering fra Benchmark Genetics i Sørfold.