Det er en økning på 640 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
– Det har vært en god start på sjømateksporten i 2024. Det skyldes i første rekke økte laksepriser. Sammen med en fortsatt svekket krone bidro det til at den totale eksportverdien ble rekordhøy i en januar-måned, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.
Verdien av sjømateksporten har nå økt 35 måneder på rad. En av årsakene til det er den svake norske kronen.
Valuta
– Også i januar var det en betydelig valutaeffekt. Sammenlignet med samme måned i fjor har den norske kronen svekket seg 6 prosent mot euro, noe som løfter eksportprisene i norske kroner, forklarer Chramer.
I januar eksporterte Norge 184 000 tonn sjømat. Det er en nedgang på 15 prosent sammenlignet med samme måned i fjor.
– Kvotereduksjonene på torsk, sild og makrell begynner nå for alvor å merkes på eksportvolumet. Også i år får vår største villfangede art målt i verdi, torsken, et kvotekutt på 20 prosent. Det samme er tilfellet for sild. Det gir økt kamp om råstoffet og lavere tilførsel til markedene, sier Chramer.
Han understreker samtidig at slike reguleringer er en helt sentral del av norsk fiskeriforvaltning.
– Å ta vare på de dyrebare fiskeressursene langs norskekysten er ikke bare viktig for Norge, men også viktig for å kunne forsyne verden med næringsrik sjømat. For å fortsette å klare det, må vi i perioder leve med lavere landinger og eksportvolum. Det er det som gjør Norge til en bærekraftig og ansvarlig sjømatnasjon, understreker Christian Chramer.
Økt kjøpekraft hos husholdningene i euro-området
EU var den største mottakeren av sjømat fra Norge i januar. Totalt ble det eksportert sjømat for 7,5 milliarder kroner til dette markedet. Det er en verdivekst på 11 prosent sammenlignet med samme måned i fjor.
– Selv om det fremdeles er usikkerhet rundt den økonomiske utviklingen ute i markedene, har inflasjonen i de siste månedene falt raskere enn forventet. Det internasjonale pengefondet forventer en økt kjøpekraft hos husholdningene i euro-området i år. Det vil være positivt for etterspørselen etter norsk sjømat i et marked som i 2023 sto for 68 prosent av eksportverdien for norsk sjømat, sier Chramer.
Til tross for delvis krevende værforhold i januar, er skreifisket godt i gang. I forrige måned sto den kvalitetsmerkede skreien for 25 prosent av eksportverdien til all fersk villfanget torsk. Det er ny rekord i en enkeltmåned.
– I likhet med laks har skreien fått fotfeste som et kvalitetsprodukt blant europeiske konsumenter, og det er gledelig å se økende skreivolum også når torskekvoten faller, sier Christian Chramer.
De største markedene for norsk sjømateksport i januar var Polen, Danmark og USA. Polen hadde størst verdivekst denne måneden med en økning i eksportverdi på 257 millioner kroner, eller 25 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Polen endte på 18 870 tonn, noe som er 9 prosent høyere enn samme måned i fjor. Det ble eksportert sjømat til totalt 118 land i januar. Dette er ett land mer enn i samme måned i fjor.
Nedgang i volum, men vekst i verdi for laks
Norge eksporterte 86 985 tonn laks til en verdi av 9,8 milliarder kroner i januar. Verdien økte med 975 millioner kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med januar i fjor. Volumet falt med 2 prosent. Polen, Frankrike og USA var de største markedene for laks i januar.
Polen hadde størst verdivekst denne måneden, med en økning i eksportverdi på 263 millioner kroner, eller 32 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
Eksportvolumet til Polen endte på 11 400 tonn, noe som er 26 prosent høyere enn samme måned i fjor.
– Utviklingen i januar følger mønsteret fra de siste tre årene. En nedgang i volum gir en større vekst i pris sammenlignet med samme periode året før, og resultatet blir en verdiøkning, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
Gjennomsnittlig eksportpris for fersk hel laks i januar var på 107,09 kroner per kilo. Det er 15 prosent høyere enn i samme måned i fjor.
God måned for ørret
Norge eksporterte 4 584 tonn ørret til en verdi av 439 millioner kroner i januar. Verdien økte med 132 millioner kroner, eller 43 prosent, sammenlignet med januar i fjor. Det er en vekst i volum på 49 prosent. USA, Thailand og Ukraina var de største markedene for ørret i januar.
Ukraina hadde størst verdivekst denne måneden, med en økning i eksportverdi på 42 millioner kroner, eller 264 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
Eksportvolumet til Ukraina endte på 682 tonn, noe som er 177 prosent høyere enn samme måned i fjor.
– Både ørretproduksjonen og eksporten har historisk sett hatt store svingninger. Det var en nedgang i 2023, men er nå tilbake på 2022-nivå målt i volum. Det har imidlertid vært en kraftig dreining i produktsammensetningen for ørret. Fersk hel ørret har økt sin dominans sammenlignet med de andre produkttypene, sier Aandahl.
Målt i verdiandel sto fersk hel ørret for 71 prosent av eksporten i januar, mot 57 prosent i samme måned i fjor.
