Frigjør en kontantstrømskatt mer kapital?

Det har den siste tiden kommet påstander om at en grunnrenteskatt innrettet som en kontantstrømskatt vil frigjøre mer kapital til investeringer. Jo høyere skattesats, jo mer kapital frigjøres.

Stemmer dette? Nei, det skapes faktisk mindre kapital jo høyere skattesatsen er.

Silent partner prinsippet
En ideell kontantstrømskatt tillater direkte utgiftsføring av investeringer mot skatten. Staten tar en andel av inntektene lik skattesatsen, og dekker en tilsvarende andel av kostnadene, både drifts- og investeringskostnadene. Av den grunn sies det at staten blir en «silent partner» i selskapene og prosjektene. Staten tar ikke direkte eierskap ved å overta en andel av aksjene, men det er heller snakk om et indirekte eierskap ved at staten tar en andel av netto kontantstrømmer. En slik deling betyr også at staten tar en andel av risikoen i selskapet, både markedsrisiko i form av lakseprissvingninger, men også biologisk risiko og andre kilder til risiko. Jo høyere skattesats, jo høyere andel av risikoen tar staten.

Hva skjer med kapitalen?
La oss si at det etableres et nytt selskap og det skytes inn 1000 MNOK som egenkapital. Det er ingen gjeld i selskapet. Hele kapitalen investeres i et prosjekt som akkurat går i null, det vil si en nåverdi på 0. Selskapet skattlegges med en kontantstrømskatt med skattesats 22 prosent.

Det investerte beløpet på 1000 MNOK vil da komme tilbake til eierne i sin helhet to strømmer. Først vil deler av kapital komme tilbake i form av at investeringen kan utgiftsføres direkte (100 prosent avskrivning i år 0) mot skatten på 22 prosent, det vil si at selskapet får utbetalt 220 MNOK fra staten med en gang. Resten av kapitalen vil komme i form av fremtidige kontantstrømmer, som skattlegges fortløpende, og har en nåverdi på 780 MNOK. Totalen av de to strømmene blir 1000 MNOK.

Økes skattesatsen til 78 prosent, blir fordelingen annerledes. Da blir 780 MNOK utbetalt fra staten med en gang, mens nåverdien av den fremtidige kontantstrømmen reduseres til 220 MNOK. Totalt blir det skapt 1000 MNOK i verdier, det samme som før skatteendringen.

Så isolert sett stemmer det at en økt skattesats vil frigjøre mer kapital i det investeringen gjennomføres. Men en må også ta med i regnestykket at staten tar en høyere andel av fremtidige overskudd, og denne verdien synker med økende skattesats.

Hvis prosjekter har en nåverdi som er positiv, vil det genereres mer verdier enn beløpet som investeres. Totalverdien i kroner og ører som skapes vil da synke med økende skattesats.

Potensielle misforståelser
Ved kun å se på den ene delen av regnestykket kan en lett gjøre feilslutningen at en høyere skattesats frigjør mer kapital. Det skapes da et inntrykk at det er gunstig for bedriftene å få mest mulig av investeringene i verdikjeden i havbruk inn under særskatteregimet. Det skapes også et inntrykk av at en slik skatt vil gjøre investeringer i mer kapitalkrevende prosjekter, slik som lukkede anlegg eller landanlegg, mer lønnsomme relativt til mindre kapitalintensive investeringer. Begge påstander er feil.

Hele poenget med en nøytral skatt er at den ikke skal endre bedriftenes investeringsinsentiver og -beslutninger. En korrekt utformet kontantstrømskatt vil ikke gjøre det mer lønnsomt enn før å investere i lukkede anlegg sammenlignet med alternative teknologier.

En grunnrenteskatt vil kun belastes deler av verdikjeden. Det betyr at det etableres en egen skattesone for matfiskoppdrett som beskattes med en særskatt. Det blir da to skatteregimer, et høyskatteregime («havskatt») for matfisk og et lavskatteregime for de andre deler av verdikjeden («landskatt»). Hvis det ønskes at også investeringer i landanlegg kommer inn under havskatten vil det innebære at grensene mellom skatteregimene flyttes. Det er imidlertid ikke bare investeringene fra landanlegg som kommer inn i høyskatteregimet, det gjør også hele overskuddet. Det skattbare overskuddet i høyskatteregimet vil da økes hvis den delen av verdikjeden som flyttes inn i særskatteregimet er lønnsom. For staten er dette en fordel da de kan skattlegge et større samlet overskudd med en høyere skattesats, mens for bedriftene som eier større deler av verdikjeden vil dette være en ulempe da en større andel av overskuddet beskattes med en særskatt.

For ordens skyld: Bård Misund jobber på forskningsprosjekter finansiert av NFR og FHF. I tillegg deltar Misund tidvis på utredningsoppdrag finansiert av havbruksaktører og -kommuner.