Fra Vågen til verden

– Dette var farfars matfat. Det var her han rodde fiske, og hentet opp det havet kunne gi, forteller Hallvard Lerøy jr.

78-åringen ser utover farvannet som bestefaren kjente som sin egen bukselomme. Det blanke havet sør for Bergen, der nordsjø og fjordvann møtes, dannet grunnlaget for eventyret om Lerøy Seafood. Med motorbåten «Blia» har Lerøy jr. tatt turen fra Bergen til øya der det hele startet, via leia der en gründer på slutten av 1800-tallet rodde sine lange åretak med en fiskekiste med levende fisk på slep.

– Bestefar elsket å være fisker. Men han var også en god kremmer, og det var nok det som gjorde at han ville til Bergen for å selge fangsten, forteller Lerøy.

Fiskerbonden Ole Mikkel Lerøen (1879-1966) nøyde seg nemlig ikke med å levere fisk til seg og sine. Etter en lang dag på sjøen med oselvaren, rodde han den lange veien til byen. Turen kunne ta mellom åtte og tolv timer, alt etter vær og vind. På torget ventet kjøpevillige bergensfruer som satte kvalitet høyt, og et yrende liv av fiskere som solgte fangsten sin rett fra båten. Ole Mikkel visste at om ikke kvaliteten var god, kjøpte de ikke flere ganger.

– Råvarekunnskap er et fellestrekk gjennom hele vår historie. Ja, jeg sier vår, for Lerøy ligger fremdeles mitt hjerte nært, smiler Lerøy jr., som overtok bedriften etter bestefaren og faren, men som i dag ikke har annet felles med selskapet enn navnet.

Fra Lerøy til verden

Selv om øyen er liten, var kremmerånden stor på Lerøy. Ole Mikkel var født med saltvann i årene. Allerede før han var konfirmert jobbet han til sjøs, til betaling som voksen, og var blant annet på fiske på Island. Han visste alt om når silda var best, hvor torsken sto og hvor hummeren søkte ly. Etterspørselen etter Lerøy-fisk økte i Bergen, og Ole Mikkel startet snart med flere utsalg. Her solgte han egen og andres fisk, og samarbeidet med andre om stadig nye forretningsmuligheter.

Den store interessen for alt levende fra havet bragte han videre til sine barn, og sønnen Hallvard Lerøy sr. begynte å jobbe i farens forretning allerede som 11-åring. Med salgsselskapet Hallvard Lerøy AS staket han veien for fersk fisk ut i verden. Franskmenn, italienere og tyskere fikk smaken av kvalitetssjømat fra Lerøy. Kremmerånden fra faren gjorde at romerske torghandlere kunne kjøpe fersk Lerøy-fisk allerede i 1931. Spesielt bygde Hallvard sr. seg opp på «ufisk», som pigghå, håbrann og makrellstørje.

– Bestefar tok Lerøy til Bergen, min far selskapet ut i verden, mens å utvikle havbruksnæringen var mitt fokus, oppsummerer Junior, som selv styrte skuta mellom 1969-1991.

Som sin far og bestefar fikk han ferskfiskmarkedet inn fra barnsben av. Han snekret kasser og saltet sild, og etter lange dager på kontoret, gikk helgene med på lageret. Å være tett på der det skjer har alltid vært i fokus for selskapet.

Pionérånden lever videre

Mens «Blia» kruser videre, skimtes et av Lerøy Seafood Groups mange lokaliteter for oppdrett av laks og ørret. Mens Ole mettet bergensere, kan laksen som lever her, havne hvor som helst i verden. Kun 3-4 dager etter slakting kan den ligge på et sushifat i Japan eller et av Lerøys mer enn 70 andre markeder. I det krevende ferskfiskmarkedet, har Lerøy lykkes med å bygge solide løsninger for mottak, behandling og transport. Det har gjort dem til verdens nest største lakseprodusent. Den samme pionérånden som Ole Mikkel representerte, er sterkt til stede i firmaet i dag, forteller dagens sjef Henning Beltestad.

– Vi har hele tiden hatt evnen til å snu oss rundt, skape etterspørsel og utforske markeder, sier Beltestad, som selv kan skimte med 22 års fartstid i selskapet. Han er stolt over at selskapet i dag er et helintegrert sjømatkonsern som følger hele kjeden fra egg til ferdig produkt.

– Nyskapningsånd og nysgjerrighet på nye markeder er en grunnleggende kraft i hele organisasjonen. Det går tilbake til oppstarten, sier Beltestad, og viser til eksempler som at selskapet var først ute med å frakte fersk fisk til USA og Japan.

Nylig åpnet Lerøy, i samarbeid med Norgesgruppen, en av Europas mest moderne distribusjonssentre for fersk sjømat i Oslo. Det gjør dem dominerende på blant annet sushimarkedet.

– Også dette kan trekkes tilbake til samarbeidet som ble gjort med lokale fiskere fra starten, påpeker Beltestad.

Tilbake i «Blia» prøver Hallvard jr. fiskelykken på et av bestefarens gamle «me» mens Lerøya bader i sol i bakgrunnen. I dag assosieres Lerøy-navnet med kvalitet, kunnskap om sjømat og trygghet – både her hjemme og i utlandet. Navnet lever videre, langt utover Ole Mikkels farvann.

– Jeg tror nok Ole Mikkel ville vært imponert om han hadde sett hvor vi er i dag. Han levde for fiske og forretninger, sier barnebarnet og får støtte fra dagens direktør: – Jeg tror han hadde vært stolt. Vi i Lerøy er i hvert fall veldig stolt og klar over historien vår.