Fra sandaler til skrog på ryddeaksjon: – Vondt å se

Fredag deltok flere aktører fra havbruksnæringen i ryddeaksjonen «Rein Hardangerfjord».

Hardanger-oppdretteren Lingalaks er blant dem som trosser striregnet for å plukke søppel i morgentimene. Daglig leder Nina Møgster er ute med et team på fire.

– Bruker vi sånne, spør Møgster, om et tau de finner mellom noen steiner.

– Nei, høres det fra en i følget.

– Bra.

Det var tidligere Lingalaks-sjef, Erlend Haugarvoll, som fikk Kenneth Bruvik i Framtidshavet inn på tanken om å fjerne søppel fra fjorden. I 2022 plukket flere tusen frivillige opp 20 tonn søppel, i en aksjon der tolv oppdrettsselskap deltok med 70 båter.

Aksjonen er en del av «Strandryddeuka», der alle i Norge oppfordres til å være med i en nasjonal dugnad for å samle inn marint avfall.

Følget fra Lingalaks snakker om at de finner mindre i år, etter aksjonen i fjor. Oppskylt isopor, snusbokser og skytestrenger gir dem likevel nok å plukke.

Tau er verst
Det mangler heller ikke på taubiter langs fjorden.

– Tau er noe av det verste. Det brytes ned i mange mindre tau, sier Møgster.

Når de plukker med seg noe stort, ligger det fortsatt små biter igjen. Det er vanskelig å få med seg alt. Møgster mener at bevisstheten rundt marin forsøpling og plast i sjøen har økt. Aksjonene er likevel viktige for å belyse temaet, tror hun:

– Det er noe med å komme ut og se selv hvor ille det er. Det er nok med på å øke bevisstheten, og å forebygge at dette skjer.

– Det viktigste er ikke å rydde, men å hindre at søppelet havner i sjøen, sier Morten Laupsa-Borge, produksjonsleder i Lingalaks.

I en av vikene ligger to båter. De har vært der i flere år, ifølge Øyvind Mo, som også er med fra Lingalaks.

I samme vik finner de en sandal. Navnelappen i plast sitter godt fast: Skoen har tilhørt en Mathea.

Andre steder er det ingen plast å se. Dårlig fangst, kommenterer Møgster.

Plastholmer
Den eneste plasten å se i neste vik, er øremerkene på en død sau. De blir liggende. I en annen vik venter en høyst levende hest.

På toppen av en holme ligger det en større plastbit. Den er nesten oppsmuldret, men har fortsatt fargene i behold. Teksten røper at den har tilhørt en kassett, trolig fra nittitallet.

– Her finner vi gamle synder. Den må ha ligget her lenge, kommenterer Møgster om den gamle fôrsekken de finner på samme holme. Den lå nesten skjult under jorden, før hun og Sverre Gule begynte å dra i en av endene.

Den har lagt seg som et teppe under gresset og jorden, og omtrent blitt en del av holmen.

– Det nytter
Bak ryddeaksjonene i områdene Ølve og Onarheim står Sjømat Norge, Råfisklaget, Sjømatbedriftene, Fiskarlaget, Pelagisk Forening, Sjømatrådet, Fiskebåt, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) og Sildelaget.

Her deltar Mørenot, ScaleAQ, Benchmark Genetics, BioFish, SALT og Ogoori. I tillegg har oppdrettere, som Lingalaks, egne aksjoner langs fjorden.

– Det nytter veldig, det er viktigst. Men det er til tider vondt å se hvordan tilstanden er. Jeg føler ikke at det er ferdig ryddet her, selv om vi har fått tatt det verste, sier Henrik Wiedswang Horjen, kommunikasjonssjef i Sjømat Norge.

Han rydder i et annet område enn gjengen fra Lingalaks.

– Det er mindre enn i fjor, men fortsatt uhorvelig mye. Mindre store elementer, men ekstremt mange små plastbiter. Veldig mye lå nede i jorden, og man finner mye småplast under steiner, sier han.

Horjen har ryddet i et følge på tre, som fikk med seg én Big Bag med søppel hver. Til sammen utgjorde sekkene 600-700 kilo.

– I år er det flere folk som rydder mer, men færre store ting, sier Horjen.

Ifølge Fiskarlaget, ryddet en del av deltakerne 100 kilo plast og søppel – hver.