Det er store ambisjoner for vekst og utvikling av akvakulturnæringen, men samtidig møter den betydelig motstand og er utvilsomt kontroversiell. Akvakulturindustrien bidrar til regional og nasjonal nærings- og samfunnsutvikling, og leverer etterspurt sjømat. Samtidig møter næringen betydelig motstand og kritiseres fra ulike hold for negative påvirkninger på natur og samfunn, skriver Nofima på sine hjemmesider.
Hvorfor er næringen kontroversiell?
– Målet med nettverket er å skaffe kunnskap om akvakulturkontroversen; hva skaper konflikt, hvordan kommer den til uttrykk og kan det være skjulte årsaker til konfliktene? Dette er kunnskap som er viktig for å forstå konfliktene, og vil være nyttig for å kunne dreie prosessen fra kontrovers til dialog, sier forsker Kine Mari Karlsen i Nofima.
Nofima har nylig arrangert en workshop om kontroversen med deltagere fra universiteter og forskningsinstitusjoner i Norge, Canada, Færøyene, Island og Sverige.
Under workshopen kom det frem at kontroversen i de fem landene dreier seg om mye av de samme forholdene.
– Dette til tross for at landene er svært ulike når det gjelder produksjonsomfang, arealbruk og landenes størrelse, sier forsker Ann-Magnhild Solås i Nofima.
Konfliktene i disse landene varierer i omfang, men felles for dem er at akvakulturnæringen anklages for å påvirke miljøet negativt. I sjøvann er dette knyttet til rømming, lakselus, sykdommer og utslipp av fôrspill, for ferskvannoppdrett er overgjødsling mer sentralt. I tillegg er areal- og brukskonfliktene blitt mer synlige, ofte mellom akvakultur og ulike brukergrupper som turisme, fiskeri, fritidsaktiviteter, samt lokal- og urbefolkning.
Workshop
– Under workshopen kom det frem at konflikten også forårsakes av andre forhold enn det som tilsynelatende kommer til overflaten. Eksempelvis kan et snevert fokus på miljømessig bærekraft låse konflikten til et miljøspørsmål. Dermed kamufleres mer grunnleggende uavklarte spørsmål som fordeling av næringens ulemper og fordeler, samfunnsutvikling, rettigheter, sosiale og kulturelle konsekvenser, sier Nofima-forsker Otto Andreassen.
Nettverksprosjektet er finansiert av Nordisk Ministerråd. Deltakerne kommer fra Universitetet i Ottawa i Canada, Universitetet i Holar på Island, Sveriges landbruksuniversitet, Universitetet i Tromsø, forskningsinstituttet Fiskaaling på Færøyene, bedriften Torsta AB i Sverige og Nofima i Norge.
