Forvirring rundt kompetansen til veterinærer og fiskehelsebiologer

Nye reaksjoner på utspillet til Den Norske Veterinærforening.

I en pressemelding 2. november fremhever president Torill Moseng i Den Norske Veterinærforening at det er behov for fiskehelsebiologer i norsk akvasektor. Uttalelsen kommer i forbindelse med diskusjonen om hvordan Norge skal tilpasse seg arbeidet i EU om en ny forordning for å redusere bruken av antibiotika. Som påpekt av Moseng, er Norge langt mer restriktive i bruken av antibiotika enn andre land der særlig akvakulturnæringen har vist seg å være best i klassen. Arbeidet har skjedd i et godt samarbeid mellom veterinærer og fiskehelsebiologer.

Vi er enige i at samarbeidet mellom veterinærer og fiskehelsebiologer har vært godt. Slik samarbeid over profesjonsgrenser er etter vår vurdering en suksessformel og noe som bør videreutvikles. Det er derfor nærliggende å anta at Veterinærforeningen støtter opp om stortingsrepresentant Ruth Grung (Ap) sitt spørsmål til helseministeren om den omtalte EU-forordningen, der hun søker å verne om fiskehelsebiologers forskrivningsrett.

Men i innlegget 2. november opplever vi at Moseng går langt i å mistolke Grungs spørsmål. I stedet for å diskutere hvordan vi kan videreføre det gode arbeidet som gjøres i Norge innenfor fiskehelseområdet, henger Moseng seg opp i en språklig detalj ved spørsmålet. Grung beskriver fiskehelseutdanningen som en «egen profesjon for veterinærmedisin innen fisk». Moseng hevder at dette er feil, og benytter anledningen til å påpeke at fiskehelsebiologer ikke er veterinærer. Dette er heldigvis noe Grung og alle fiskehelsebiologer allerede er klare over. Vi tolker Grung som at hun viser til innholdet i utdanningen, ikke at hun eller andre ønsker snik-innføring av fiskehelsebiologer på smådyrklinikker.

NMBU veterinærhøyskolen har enerett på den spesifikke utdanningen «Veterinærmedisin», og det pågår heller ikke en debatt for å endre dette. Undervisning innen fagfeltet veterinærmedisin foregår imidlertid flere steder, noe som opplagt er viktig for kunnskapsutviklingen innen ikke minst fiskehelse. Det er altså ikke feil å kalle fiskehelse for en form for spesialisert veterinærmedisin når man skal forklare utdanningen til Stortinget. For oss fiskehelsestudenter er kompetansen vi oppnår uansett viktigere enn om utdanningen kalles fiskehelse, akvamedisin eller veterinærmedisin innen fisk.

Derimot blir det faktisk feil å kalle utdanningen for en master i biologi. Det er en 5-årig profesjonsutdanning i fiskehelse, som så langt gir oss forskrivningsrett til fisk på lik linje med veterinærer. Denne forskrivningsretten har vært en del av det som har gjort Norges samlede fiskehelsearbeid så framgangsrik. Den biologiske profilen som Moseng fremhever for å distansere fiskehelseutdanningen fra veterinærutdanningen gir oss god innsikt i marin økologi og evolusjon, herunder resistensutvikling hos bakterier. Utdanningen gir inngående kunnskap om resistens hos marine bakterier – teoretisk og i praksis gjennom fag som næringsmiddelmikrobiologi, bakteriologi og farmakologi, alle spesielt rettet mot sjømat.

For oss, og for Norge vil vi mene, er det viktig å unngå profesjonskamp innen fiskehelsearbeidet. Det er klart at både fiskehelsebiologer og veterinærer har grunnlag for å forskrive antibakterielle midler til fisk.

Moseng skriver også at «Veterinærforeningen er opptatt av den prinsipielle tilnærmingen til hvem som faktisk skal ha forskrivningsrett», uten å utdype hvilket standpunkt dette innebærer. Det kan virke som om Moseng er for EU-forordningen slik den fremstår nå, og imot et særnorsk unntak for fiskehelsebiologer. Når vi er enige om at Norge har langt bedre resultater enn andre land i å begrense bruk av antibiotika særlig innen akvakultur, bør vi sikre at EUs regelverk tar hensyn til hva som virker i Norge. Et særnorsk unntak for fiskehelsebiologers forskrivningsrett burde vi derfor stå sammen om for å best mulig sikre god dyrevelferd.

Vi opplever Mosengs innlegg som meget uklart i forhold til hva som står på spill knyttet til EUs forordning og ønsker at Moseng avklarer sitt standpunkt. Mener Veterinærforeningen at fiskehelsebiologer med 5 års spesialisering innen fisk ikke har faglig grunnlag for å forskrive antibiotika til norsk akvakultur, siden de ikke har ordet «veterinær» i sin utdanningstittel? Eller ser Moseng de urettferdige fordelene veterinærer kan realisere dersom fiskehelsebiologer får reseptretten sin innskrenket av EU-politikere uten innsikt i norsk havbruk?