Forutsigbare forutsetninger for vekst for de som driver særlig godt?

Denne uken publiserte Mattilsynet retningslinjen i forbindelse med kapasitetsøkning unntaksvekst 2019/2020. – Vi undres over hvorvidt enkelte deler av retningslinjen som er utarbeidet er i samsvar med ordlyden i produksjonsområdeforskriften § 12, skriver senioradvokat Erik Staurset Andresen i dette leserinnlegget. 

Et av formålene bak innføringen av produksjonsområdene var å sikre bærekraft og forutberegnelighet for vekst.

Driften og de biologiske produksjonsforutsetningene for den enkelte oppdretter innad i et produksjonsområde vil kunne utarte seg forskjellig. En aktør som isolert driver svært godt i henhold til gjeldende miljøindikatorer vil kunne kan bli rammet av den generelle fargeleggingen i gule og røde områder. Det vil bli oppfattet som urimelig og urettferdig at den aktøren som bidrar svært positiv etter gjeldende miljøindikator ikke skal gis uttelling for innsatsen, eller i ytterste konsekvens tåle reduksjon i røde områder. Av den grunn laget departementet en egen sikkerhetsventil som åpner for vekst uavhengig av fargeleggingen i produksjonsområdeforskriften § 12.

Erik Staurset Andresen. FOTO: Erik Burås/STUDIO B13

Ved forrige fargelegging het det i § 12 siste ledd at det skulle fastsettes egne bestemmelser for unntaksvekst. Vi er derfor nå inne i den første prøvingen av unntaksbestemmelsen i § 12. Fristen for å sende inn dokumentasjon har ifølge produksjonsområdeforskriften vært og vil fremdeles være 1.mars i oddetallsår. For året 2019 ble det imidlertid gjort en forskriftsendring slik at fristen ble forskjøvet fra 1. mars til 5.april, slik at myndighetene skulle få tid og anledning til å utarbeide søknadsskjema og klargjøre hvilken dokumentasjon som skal sendes inn.

Mandag 18.mars ble skjema og veileder publisert på Mattilsynets hjemmeside. Vi undres over hvorvidt enkelte deler av retningslinjen som er utarbeidet er i samsvar med ordlyden i produksjonsområdeforskriften § 12.

Det mest praktiske vilkårsalternativet som kan gi grunnlag for søknad om vekst etter § 12, er overholdelse av lusegrensen på 0,1 holus i perioden 1.april – 30.september med maksimal en medikamentell behandling i siste produksjonssyklus.

Ordlyden i produksjonsområdeforskriften er klar på at tidspunktet den strenge lusegrensen må overholdes gjelder perioden i bestemt entallsform. Ved forrige vekstrunde var det som nevnt en egen forskrift og en egen bestemmelse for vekst etter unntaksregelen. Forskriften hadde hjemmel i en separat bestemmelse i produksjonsområdeforskriften § 12, 7. ledd (som ble opphevet i forbindelse med forskyvning av fristen for 2019). Når 2017-2018 forskriften ble sendt på høring var perioden 1.april – 30.september fastlåst til det ene året 2017. Gjennom høringsinnspill fra Mattilsynet ble perioden i forskriften utvidet til å gjelde både 2017 og 2016. Forskriften i 2017-2018 hadde dermed en eksplisitt angivelse av at lusegrensen skulle overholdes i to bestemte perioder.

Vi registrerer at retningslinjen som ble publisert 18.mars utvider den aktuelle perioden for overholdelse av lusegrensen til å gjelde både 2018 og 2017. Vi stiller spørsmål ved lovligheten av å utvide perioden gjennom retningslinjer når ordlyden i § 12 er klar på at kravet gjelder for perioden i bestemt entall. Samtidig har vi som nevnt sett at det ved forrige runde var forskriftsfestet at kravet skulle gjelde to bestemte perioder, der hvor dette var meningen.

Vi ser også at det fremgår av retningslinjen at dersom enkeltaktører ikke har rapportert lus en uke så vil søknader avvises. Retningslinjen tyder på at Mattilsynet her har lagt opp til en strengere praksis enn ved forrige runde, der det ble lagt til grunn at manglende rapportering innebar at man ikke kunne dokumentere at man var under 0,1 grensen slik denne skal forstås (ikke mer enn en gang over 0,17, og ikke mer enn 3 påfølgende tellinger mellom 0,1 og 0,17). Som kjent fremgår det av ordlyden at grensen ikke kan overskrides mer enn en gang. Altså burde en manglende rapportering i seg selv ikke være avslagsgrunn, men regnes som en mulig overskridelse av 0,1 grensen, slik praksis ble utformet sist.

Av veilederen fremgår det også at lokaliteter som har fått redusert biomasse som følge av tidligere lusesituasjon ikke kan kvalifisere for unntaksvekst. Ved forrige vekstrunde var dette et eksplisitt krav i den gjeldende bestemmelsen i 2017-2018 forskriften. Produksjonsområdeforskriften § 12 inneholder imidlertid ingen avgrensning slik det fremgår av retningslinjen som nå er publisert.

Det blir interessant å se hvorledes myndighetene behandler søknader og klager på disse punktene. Slik vi ser det kan myndighetene gjennom retningslinjer ikke innskrenke ordlyden i § 12 og dermed redusere næringens forutsigbare vekstmuligheter.