– Jeg syntes det er fascinerende hvordan lakselusen har tilpasset seg atlantisk laks, og hvordan den stadig klarer å motstå nye behandlingsmetoder, sier Helena Marie Doherty Midtbø om sitt doktorgradsprosjekt.
På Lakselussenteret ved Universitetet i Bergen har hun studert hvordan laksens immunrespons oppfører seg i møte med lus. Her kom det blant annet frem at spyttet til lakselusen kan drepe laksens immunceller (hvite blodceller).
– Det er en interessant problemstilling dette med lakselus, som er veldig aktuelt og et stort problem i næringen. Jeg ønsker å bidra til en bedre fiskevelferd ved å være med å utvikle nye og bærekraftige metoder for at laksen selv kan frastøte seg lusa, sier Midtbø.
– Ved å se på interaksjonen mellom lusen som parasitt og laksen som vert, kunne jeg også bruke min tidligere erfaring og interesse innen immunologi, sier Helena Midtbø. Foto: PrivatHun forteller at studien har avdekket mer om hvordan lusen demper laksens immunrespons. De fant flere proteiner i lakselus-spytt som ikke er identifisert i andre organismer, blant annet antiinflammatoriske proteiner.
– Vi finner også enzymer som bryter ned proteiner i laks, og 15 spyttproteiner som bidrar til at laksen ikke selv klarer å kvitte seg med lusen, slik man ser i den resistente coho-laksen, forklarer Midtbø.
Ett av proteinene fører til celledød i hvite blodceller hos laksen, noe som gir lusen mulighet til å feste seg og spise uhindret av laksen. Et annet protein hindrer blodkoagulering, slik at lusen lettere kan suge til seg blod fra fisken.
– Dette er viktig å forstå når en videre skal prøve å lage vaksiner eller en mer resistent fisk. Disse resultatene bidrar også til å utvikle en bedre strategi for lusebehandling, og at man bedre kan forstå hvorfor mange av forsøkene som er gjort tidligere ikke har fungert, sier forskeren.
Midtbøs doktorgradsprosjekt er tilknyttet Lakselussenteret ved Universitetet i Bergen, og har inngått som en del av de FHF-finansierte prosjektene ModuLus og CrispResist.
