Det hevder forskere fra Havforskningsinstituttet (HI), etter å ha undersøkt rognkvaliteten til laks med tre forskjellige gytetider. Dette kan unngås med landbasert produksjon, mener markedsdirektøren i Benchmark Genetics.
Villaks gyter normalt på senhøsten og frem til desember. I oppdrett er det imidlertid vanlig å forskyve tidspunktet for gyting, slik at man er sikret tilgang på rogn året rundt.
Forskere fra HI ville finne ut hvordan slike forskyvninger påvirker kvaliteten på rognet, og om stamfiskfôring over en lengre periode kan forbedre rognkvaliteten.
– Vi har hatt lite kunnskap om ernæringsbehovene til stamfisk, der fôret skal forsyne både fisken selv og avkommet med næringsstoffer, sier havforsker Kristin Hamre i en sak på HI sine nettsider.
«Naturlig» kom best ut
1.600 laks ble fordelt på tre grupper med ulike gytetidspunkter: November, desember og februar. Laksen var avlet opp i sjø før gytetidspunktet.
Oppdrettslaksen som hadde gytt på det naturlige tidspunktet, som i HI sitt forskningsprosjekt vil si desember, hadde best rognkvalitet.
Laksen med forsinket gyting i februar hadde dårligere rognkvalitet, befruktning og overlevelse, mens gruppen med gyting i november hadde noe dårligere rognkvalitet enn laksen som hadde gytt i desember.
Forskningen inngår i prosjektet «Stamfiskernæring i norsk lakseproduksjon» som ledes av Havforskningsinstituttet. Benchmark Genetics, Mowi, Aquagen og Nofima er partnere i prosjektet. Foto: Anne-Catrin Adam / HavforskningsinstituttetFoto: Anne-Catrin Adam / Havforskningsinstituttet
– Vi så at næringsinnholdet i egg og yngel ble påvirket av gytetidspunktet, og at dette henger sammen med eggkvaliteten, sier Hamre.
– Med landbasert produksjon omgår man problemstillingen Benchmark Genetics er en ledende leverandør av lakserogn globalt, med avlssentre for laks i Norge, Island og Chile. De er en av partnerene i forskningsprosjektet til HI.
– Vi er kjent med at forskningsprosjektet har vist at det kan gå ut over rognkvaliteten om man strekker gytetidspunktet utover det naturlige vinduet til stamfisken, som er produsert på tradisjonell måte, med landsetting kort tid før modning og stryking, sier markedsdirektør Birgitte Sørheim til iLaks.
«Tradisjonell måte» vil si at fisken er produsert i sjø, før den skal på land for å strykes (tappes for rogn og melke) når den er moden. Sørheim mener at problemstillingen gjelder både for rognkvalitet, men også for stamfiskens velferd, siden den må gå sulten over lang tid.
En kjønnsmoden laks som strykes (for øvrig genredigert og derfor gul, som en del av et annet forskningsprosjekt på HI). Illustrasjonsfoto: Erlend Lorentzen / Havforskningsinstituttet
Benchmark Genetics har helårsproduksjon i lukkede, landbaserte systemer.
– Med landbasert produksjon omgår man problemstillingen, fordi man kan styre lys og temperatur, slik at fisken kan oppleve ulike tidspunkt på året som naturlige for gyting, sier Sørheim.
Ingen forskjell med stamfiskfôr Forskerteamet ville også teste effekten av stamfiskfôr, som er ekstra næringsrik, på laksen og rognkvaliteten. En gruppe fikk stamfiskfôr i 17 måneder, mens den andre gruppen fikk vekstfôr i åtte måneder og stamfiskfôr i ni måneder.
Forskerne så nesten ingen forskjell i effekten på gruppen som fikk fôret i 17 måneder, i stedet for ni, skriver HI.
– Det ser ut til at fisken som fikk ni måneder med stamfiskfôr hadde tilstrekkelig med næringsstoffer til seg selv, og til å overføre videre til neste generasjon med yngel, sier Hamre.
Ola Helge Hjetland. Foto: Mowi
Mowi er også blant partnerene i forskningsprosjektet. Kommunikasjonsdirektør Ola Helge Hjetland har følgende å si om HI sine funn:
– Prosjektet er gjennomført med Mowi sin genetikk og Mowi sitt fôr. Vi er glade for at forskning gir oss økt kunnskap om laksens reproduksjonssyklus, og implementerer ny kunnskap fortløpende i vår produksjon.
