Fornøyelig laksefarse på Netflix

«Milliardærøya» innfrir forventningene – og gir håp om en enda bedre oppfølger.

Går det egentlig an å lage severdig tv-drama om oppdrett av laks? Akkurat det var spørsmålet mange ville stille seg i forkant av dagens lansering av «Milliardærøya» på Netflix.

Og svaret på det er et ubetinget «ja». Her parres storfinans og oppkjøpskamp med hverdagsliv i grisgrendte kyststrøk, samt lett gjenkjennelige AquaNor, Havbruksdagene (eller var det Sjømatdagene?), landbasert oppdrett, Barcelona-messen, Instagram-duoen Fishfluencers og Akvapodden. Og jaggu ble da også iLaks nevnt i serien.

En positiv overraskelse er at SalMar så til de grader har stilt sine eiendommer til vidåpen diposisjon for produksjonselskapet Rubicon. Også Vikan Settefisk og Frøya Hotell har bidratt nok til å nevnes i rulleteksten.

Les også: Folksomt på den lakserøde løperen før verdenspremieren for Netflix-serien «Milliardærøya»

Inspirasjon
SalMars enorme ilandføringsanlegg og konsernhovedkvarter Innovamar er da også basen for storfisken Marlax, hvis fiendtlige oppkjøp av konkurrenten Meyer Fjordbruk danner bakteppet for «Milliardærøya».

Filmskaper-duoen Eilif Skodvin og Anne Bjørnstad henter villig inspirasjon fra andre serier, som «Succession», «Exit» og «Breaking Bad». De drar nytte av solide skuespillerprestasjoner, særlig fra Trine Wiggen i rollen som laksedronningen Julie Lange, men også Svein Roger Karlsen, som rivalen Gjert Meyer. Ragne Grande, som stort sett har fartstid på lokale teatre i Trøndelag, gjør en imponerende tv-debut i rollen som Amy Lange.

Den fiktive øyen Brima danner rammen for tv-dramaet. Virkelighetens Brima – Frøya – er flott fotografert. Både over og under havoverflaten. Bruken av Ivar og Kari Medaas’ vise «Eg hadde ein gang ein båt», kombinert med arkivfilm, i begynnelsen av hver episode, viser effektivt hvilken reise laksenæringen har vært med på – både på Frøya og andre deler av kysten – på snaue seks tiår.

Trøndersk anliggende
– Dette er business, sier Julie Lange, når hun gjennom oppkjøp skal danne verdens største lakseoppdretter. Så kan en anføre at en savner den globale dimensjonen over det å bli verdens største lakseoppdretter. Laks er multinasjonal milliardindustri. Ikke et trøndersk anliggende på Brima.

Et høydepunkt er rollen som den rikt tatoverte Jens Johan «JJ» Lange, spilt av Vetle Røsten Granås. Her har serieskaperne skrevet en kostelig parodi av den mye omtalte modellkarrieren til Gustav Magnar Witzøe. Til tross for at en overspillende Axel Bøyum drar det vel langt i rollen som agenten Ivo.

Utover «JJ» er ikke karakterene særlig lett gjenkjennelige fra virkelighetens verden. Det er heller ikke plott(ene). Logikken i oppkjøpskampen (eller var det styrekabalen?) om Meyer Fjordbruk blir også gradvis vanskeligere å se utover i serien.

Her er et utall karakterer, og relasjoner mellom disse. Flere av disse kunne med fordel blitt skåret bort mot en klarere struktur rundt hovedplottet. «Milliardærøya» er forøvrig også en dramakomedie som ikke er spesielt komisk, utover noen småkleine scener. Her er det også rom for justeringer.

Så avsluttes da serien med en real cliffhanger, noe som gir absolutt grunn til å håpe på en ny sesong hvor løse tråder kan samles.

Men god underholdning er det. Nok til å gi et terningkast 4 for «Milliardærøya».